Hvert år går VG gjennom sin egen journalistikk - i det vi kaller vårt redaksjonelle regnskap. Også et redaksjonelt regnskap skal ha balanse, så det er naturlig å vinkle det todelt: Dette er vi stolt over – dette er vi ikke stolt over.
I 2016 mente Pressens Faglige utvalg (PFU) at vi gjorde oss skyldig i to brudd på god presseskikk.
Det var totalt 38 klager mot VG i 2016. Det er til sammenlikning 11 mindre enn i 2015. I alle unntatt to hadde altså PFU intet å utsette på vårt arbeid. De to sakene dreide seg om:
1. VG Partnerstudio og vårt samarbeid med Rema 1000 om seksjonen "VG Familieliv". Å presentere betalt annonsørinnhold på den måten VG gjorde her, var relativt nytt i Norge - og det skapte mye debatt i mediekretser.
Det kom til sammen 5 PFU-klager fra ulike hold, bl.a. fra redaksjonsklubbene i Fædrelandsvennen og NTB, hvor klagerne mente at utformingen av VG Familieliv bidro til å viske ut skillene mellom redaksjonelt og betalt innhold, og at det måtte merkes tydeligere at dette var betalt annonsrøinnhold. I tillegg mente redaksjonsklubben i NTB at når VG Partnerstudio brukte redaksjonelt stoff produsert av NTBs medarbeidere, så gikk det ut over deres troverdighet og integritet.
Og det var dette som også ble PFUs konklusjon; at VG Familieliv brøt med både punkt 2.2 og 2.6 i Vær Varsom-plakaten.
2. @fruhjort: VG publiserte onsdag 22. juni 2016 nyheten om at en journalist i Dagens Næringsliv hadde ytret seg anonymt gjennom Twitter-kontoen @fruhjort. Journalisten var Mina Ghabel Lunde. Hun hevdet at hun var en av seks som sto bak twitterkontoen.
@fruhjort skrev bl.a. negativt om om Lundes kollegaer i DN-redaksjonen og avisens ledelse, men selv hevdet Lunde at de meldingene ikke var skrevet av henne, men av noen av de andre sto bak twitterkontoen.
I sin klage mot VG listet Mina Ghabel Lunde opp 9 punkter i Vær Varsom-plakaten hun mente vi hadde brutt.
VG avviste klagen på alle punkter, og mente at det ikke kunne være andre enn Ghabel Lunde som sto bak twitterkontoen. VG forsøkte å godtgjøre at så var tilfelle, og mente at Ghabel Lunde måtte ha dokumentert det hvis det var flere deltakere bak @fruhjort.
Det var PFU uenig i, og uttalte at redaksjonen må kontrollere og dokumentere opplysningene som formidles, eller ta nødvendige forbehold i formidlingen. VG ble felt for brudd på punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten, der det blant annet heter: "Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte."
Her kan du lese mer om PFUs behandling av de to sakene hvor VG ble felt for brudd på god presseskikk i 2016:
VG Partnerstudio
@fruhjort
I vårt redaksjonelle regnskap presentert lenger ned viser vi en rekke eksklusive VG-saker med avsløringer, sterke historier, bilder, videoer og nye måter å fortelle historier på. Vår ambisjon er hele tiden å være blant de aller beste i verden.
Samtidig har vi alltid mye vi kan bli bedre på. Og i tillegg til de to PFU-sakene, måtte VG bruke vignetten «VG Retter» åtte ganger i 2016 og "VG Beklager" fire ganger.
10.45-møtene
Og som referatene fra det daglige evalueringsmøtet vi har for hele mediehuset klokken 10.45 viser, diskuterer vi stort og smått vi må bli bedre på. Her er noen eksempler:
Moderere kommentarfeltet og systemkritikk (referat fra 10.45-møtet den 4. januar 2016):
Ansvarlig redaktør Torry Pedersen: "La meg være tydelig på en ting: Vi må være langt mer strenge med kommentarfeltene våre. Folk som dette, stenger vi bare ute. Dette må det ordnes opp i. Jeg vet ikke om det er oss selv, eller om det er et firma som er innleid til å moderere. Men at det bare er jeg som oppdager dette, er en gåte. Det er vanvittig. Dette må vi gå inn i. Vi kan ikke ha det sånn, sa Torry."
"Gårsdagens store nyhetssak var denne:
"Så vidt jeg kan bedømme, har vi jobbet utmerket med saken. Men her er det bare å sette inn mye ressurser. Her er det potensielt grunnlag for systemkritikk av flere etater. Skolevesen, helsevesen, politi, barnevern. Vi må endevende alt som har skjedd opp mot det tragiske utfallet, sa Torry."
Rettelser, VG har sett sjøromen og imponerende Kate (referat fra 10.45-møtet 14. april 2016):
"Torry gikk hardt ut: - I dag har vi en rettelse på side 4. For meg fremstår den nærmest umulig å forstå. Det er ok at vi retter ting når vi har gjort feil. Men denne rettelsen handler om DnB-saken. Og i den saken er det slik at også rettelsene har politisk betydning. De har jo sittet i de jævla styrene, disse folka. Slike rettelser skal på mitt bord! Alltid! Eller på Arnsteins bord. For vi skal ned i detaljene. Dere må skjønne at vi blir brukt i et politisk spill. Bare tenk hvilken indremedisin denne rettelsen er i banken i dag, sa Torry. - Er det "Clear and Taken"? spurte han."
"Og så må jeg si at jeg elsker VG, som åpenbart har sett sjøormen i Loch Ness:
"For i VG er vi så smarte, at vi faktisk vet hvordan sjøormen i Loch Ness ser ut. For vi vet at det vi ser på bildet er naturtro! Og ikke nok med det, etterpå tagger vi det med "Dyrene". Hallo! Slå på bryteren, folkens! sa Torry.
Tor-Erling måtte kontrollspørre om Torry rett og slett ikke tror på monsteret i Loch Ness, og fikk til svar at det gjør altså sjefen ikke.
- Men dette er dama vi er opptatt av , sa Torry og viste:
- Og hun imponerer. Og hun imponerer igjen. Og tror du forsyne meg ikke at hun imponerer igjen - enda en gang:
- Det har jo fått en leser som følger litt med, til å sende meg dette spørsmålet:
Og om stoffmix på fronten: (referat fra 10.45-møtet 31. august 2016):
"Det var en bedrøvelig dag i går - den dårligste dagen på mobil på 30 dager. Og for første gang på så lenge jeg kan huske hadde vi under 1,4 millioner unike brukere., sa Torry.
- Det er jo helt utålelig. Vi kan ikke la det skje igjen, la han til.
- Men nå skal jeg vise et av forholdene som sikkert påvirker trafikken - nemlig hvordan vi ser ut. Dette var bildet som møtte meg da jeg våknet kl. 06.10 i morges, grep etter telefonen og gikk rett til VG:"
"Her er to saker om flyktningbarn. To saker om USA. Og en sak om Chris Brown. Hva er feil?
- Får dårlig mix, lød svaret fra forsamlingen.
- Helt rett! Mixen er for dårlig. Det er ofte sånn med VG; at enten blir vi alt for tunge eller så blir vi alt for lette. Vi må klare å blande det bedre, sa Torry."
Om å "kvele" leserne med for lange manus (referat fra 10.45-møtet 13. september 2016):
"Torry holdt opp dagens avis, og sa at dette var et oppslag etter han smak - saken på Røkke og strømgjerdet.
- Men en ting som slår meg når jeg blar gjennom avisen: Det er mange interessante tema her, men har vi sett på tekstlengden? Det er enorme mengder tekst. Svære blokker med tekst, sa Torry.
- Det er fordi vi skriver for nett, og så blir sakene bare løftet over i papir, sa Egil S.
- Men dette er en tabloidavis! Jeg tror vi nå har lengre artikler enn Aftenposten, sa Torry.
- Vi må ha en tilnærming til dette som er at folk skal ha lyst til å lese det vi skriver. I gjennomsnitt bruker vel leseren rundt 20 minutter på avisen. Hvis hun skal lese all teksten her, tar det hele dagen, sa han.
- Men det har utviklet seg en kultur hvor det ikke er bra å skrive kort lenger. Jeg får aldri beskjed om at jeg har skrevet for langt, sa Egil.
- Men vi må få avlivet den myten at så lenge det er digitalt, så kan vi skrive så langt vi vil, sa Torry.
Andreas sa det er der grunnproblemet ligger: -Vi skriver for langt digitalt. En nyhetssak har en gjennomsnittlig lesetid på 1 minutt, sa han.
Milli foreslo at vi måtte få en alarm som lyser rødt på PC ‘n når vi passerer 2500 bokstaver.
Jon S. sa at vi har så dårlig tid, og at da blir manuset langt.
Ingunn på sin side fremholdt at en god penisguide på VG+ kan ha riktig så lang lesetid, og Espen O L at "Da Kongen sa ja"-saken hadde en lesetid på over 5 minutt i snitt.
- Jo, men vi må være forsiktige med å gjøre dette til et plattform-spørsmål, sa Torry. - Det må være type av sak som avgjør om det er en notis, en kjapp nyhetssak eller en reportasje, sa han."
Og så til
Hva er vi stolte av i 2016?
3.750.000. Det er et tall vi er utrolig stolte av, og det ble stående igjen som et bevis fra 2016 på at journalistikken aldri har stått sterkere. Det er tallet på hvor mange unike brukere VG hadde på tvers av alle digitale flater onsdag 9. november 2016. Dagen da Donald Trump ble USAs 45. president.
VG nådde i 2016 nærmere 2,5 millioner mennesker på tvers av alle plattformer hver eneste dag. Vi hadde dager med nesten 2,2 millioner unike lesere på mobil alene. Når vårt aller viktigste mål er å være primærdestinasjonen for nyheter i Norge er disse tallene svært oppløftende lesning i en utfordrende tid.
Oppløftende var det også at vi leverte en sterk driftsmargin nok en gang i 2016, og VG var et av få mediehus som økte de digitale annonseinntektene. Etter to svært krevende år i markedet skulle det ikke være nødvendig å understreke at det var en stor opptur.
VG hadde i 2016 en dekning digitalt hver dag på over 2 millioner mennesker (over 12 år). Det var 5 prosent økning fra 2015.
Det er verdt å merke seg mobil alene. Over 1,3 millioner mennesker leste VG på mobil hver eneste dag i 2016. I de siste månedene av 2016 hadde vi ifølge TNS Gallup mellom 1,4 og 1,5 millioner lesere på mobilen.
Den dagen Donald Trump ble valgt til president i USA hadde VG 3,8 millioner unike brukere digitalt. Det var ny rekord og en historisk dag for både VG og norsk mediebransje. Den samme dagen leste 2,1 millioner unike brukere oss på mobilen alene – også det ny rekord.
VGTV fortsetter å øke og leverte i 2016 et snitt på 22 millioner visninger hver eneste måned. VGTV fokuserer på nyheter, sport og underholdning, men har nå også Norges største dokumentar-portefølje.
VG har til sammen 2 millioner følgere på sosiale medier. Tallet har aldri vært høyere – og trafikken på- og fra tredje parts plattformer fortsetter å øke.
VG har nå befestet sin posisjon også på lyd – med en av Norges sterkeste podcast-porteføljer. I 2016 doblet vi trafikken og endte med over 10 millioner avspillinger. Og lytterne flytter seg på tvers av flater: Harm og Hegseth har hundretusener av seere på VGTV hver eneste uke, over 50.000 faste lyttere på podcast – og toppet fjoråret med å selge ut Rockefeller med et live podcast-show
Vi er også veldig stolte av nisjene våre i VG. Vi har bygget Norges største nettsted for mote i Minmote – og vi har Norges største matside med Godt. Trafikken har for begge nettstedene økt tre år på rad. De supplerer og sørger for en bred leveranse av nyheter.
Også har vi tjenester som VG Live og Pent. VG Live har på sine beste dager over 450.000 unike brukere (!). Og over 40% av de som bruker tjenesten er tilbakevendende. 65% direktetrafikk og 75% bruker tjenesten på mobil eller tablet. Det er kraftfullt og viktig for oss. På vær-tjenesten Pent hadde vi i 2016 350.000 unike brukere i uken i gjennomsnitt – på mobilen alene. En økning på 100.000 fra året før. Totalt flyttet tjenesten en halv million brukere i uken i 2016 på tvers av alle flater.
I VG kaller vi det ”julaften-indeksen” – fordi det er en god dag å måle på. Brukerne gjør stort sett nøyaktig det samme hvert år, og som regel blir tradisjonene ikke avbrutt av store hendelser. Slik er fordelingen desktop, mobil og tablet i VG t.o.m. 2016:
Hvilke 3 saker fra VG var mest delt i 2016?
Her følger de tre mest delte sakene fra VG i sosiale medier i året som gikk (kilde storyboard.mx/VG):
Også hadde vi en video de tabloide ringrevene i New York Post valgte å kalle «a satirical masterpiece». Reportasjen om gresstustene som ligner merkverdig mye på den amerikanske presidentens karakteristiske hårmanke er nå sett 229 000 ganger på VGTV.no – og 27 millioner (!) ganger på Facebook. Den har fått 132.000 likes og 27.000 kommentarer, og er blitt omtalt i medier verden over. En kreativt annerledes-sak høster internasjonal anerkjennelse og profilerer VG og VGTV som et mediehus som evner å ha glimt i øyet.
https://www.facebook.com/vgteve/videos/10157036312330354/
http://www.vgtv.no/#!/video/126884/sett-av-over-26-millioner-donald-trumps-hemmelige-parykk-aaker
Noen av sakene vi er mest fornøyde med i 2016
Det er mange journalistiske prosjekter vi er stolte av fra 2016, og mange av dem er nominert i ulike kategorier til årets mediepriser. I denne nominasjonen har vi valgt å nevne:
Terrordøgnet 14. juli
”Jeg trodde verden var i ferd med å rakne helt… Slik beskrev en av VGs medarbeidere på desken dette dramatiske døgnet i fjor sommer”
Sent om kvelden torsdag 14. juli 2016 kjører en lastebil inn i folkemengden på strandpromenaden i den populære franske byen Nice. Det ble starten på to vanvittige nyhetsdøgn: Samtidig som medier fra hele verden jobbet febrilsk med å finne, produsere og publisere mer informasjon om terroranslaget i Frankrike, tikket det inn ubekreftede meldinger om statskupp i Tyrkia på kvelden 15. juli. Både etiske reflekser og evnen til å innhente og formidle informasjon ble for alvor satt på prøve – på direkten. I VG meldte ferierende medarbeidere seg for å jobbe, både ute i felt og i redaksjonen. Dette bidro til en dekning vi er stolte av på tvers av alle våre plattformer.
Kjernevirksomheten til VG er å levere på følgende:
- Gi opplevd følelse av å bli oppdatert du kommer og lurer på om det har skjedd noe i den store verden
- Være aller best på minutt-for-minutt oppdateringer når det pågår store nyhetshendelser.
14. juli og dagene som fulgte er ett av mange (dessverre) eksempler på dramatiske dager for verdenssamfunnet i året som gikk, men i våre evalueringer er disse dagene også noe vi ser tilbake på som eksempel på hvordan vi skal jobbe. Over 2 millioner lesere på det meste besøkte oss på mobil alene, og vi evnet samspillet hurtighet, bredde i dekning og liveoppdateringer på tvers av bilder, tekst og video på en måte vi rett og slett er stolte av.
Tysfjord-saken
Noen prosjekter blir stående igjen som svært viktige. Tysfjord-saken er et slikt arbeid. Gjennom systematisk research over flere år og tillitsbygging, kunne VG i juni 2016 bringe historiene til 11 kvinner og menn om hvordan det er å ikke bli hørt.
Det som startet som en omfattende reportasje under tittelen ”Den mørke hemmeligheten”, utarbeidet av VG Helg-redaksjonen, ble til en rekke saker på tvers av alle VGs plattformer.
I VG Helg-reportasjen fortalte elleve personer, alle lulesamer, om seksuelle overgrep de selv påstår å ha vært utsatt for, om overgrepshistorier som i flere tiår har blitt skjøvet under teppet i Tysfjord, og om konsekvenser dette har fått.
Vi har ikke kunnet dokumentere at det skjer flere seksuelle overgrep i Tysfjord enn andre steder i landet. Men, vi har pekt på faktorer som kan ha gjort tausheten rundt et allerede tabubelagt tema ekstra sterk i den samiske delen av befolkningen i kommunen.
Overgrepsproblematikken i Tysfjord har vært reist flere ganger tidligere. VG avdekket at lite er gjort fra det offentliges side for å kartlegge og avdekke omfanget.
Vi har også belyst hvordan ledelsen i den læstadianske menigheten i Tysfjord - som fortsatt er en betydelig maktfaktor i lokalsamfunnet - har håndtert og håndterer saker knyttet til seksuelle overgrep.
I januar 2016 besluttet VG at lokalkontorene skulle legges ned. Begge VG- journalistene som jobbet med dette prosjektet var da fast ansatt ved Tromsø-kontoret. De søkte begge om sluttpakke. I søknaden ba de om å få stå i jobben så lenge som mulig, blant annet for å bli ferdig med denne saken. Tysfjord-saken, som den i ettertid er blitt kalt, ble publisert 11. juni 2016. Påfølgende uke hadde de to sin siste arbeidsdag i VG.
Denne omfattende saken fra VG er også beskrevet i en vedlagt metoderapport. Det er også vedlagt en liste over alle saker som er publisert på VG.
Her er et utvalgt av sakene vi publiserte:
11. juni 2016: DEN MØRKE HEMMELIGHETEN
11. juni 2016: - OFRENE ER BLITT PÅFØRT SKAMMEN
11. juni 2016: - VI MÅ UTFORDRE FORTIELSESKULTUREN
11. juni 2016: SLIK ARBEIDET VG MED DENNE REPORTASJEN
Tvangsloggene
Les og se mer i vår spesial her
VG avslørte massive lovbrudd, omdiskuterte begrunnelser og grov svikt i dokumentasjonen da norske sykehus brukte beltetvang mot pasienter i 2015. VG hadde da fått innsyn i tvangsprotokollene fra samtlige sykehus i Norge. Det er første gang disse håndskrevne dokumentene har blitt utlevert.
Stortingssalen, 07.12.2016:
Det var andre gang i fjor at helseminister Bent Høie var innkalt for å redegjøre etter VGs psykiatriavsløringer. I ukene før hadde VG dokumentert hvordan hundrevis av psykisk syke pasienter har blitt reimet fast til sengene sine på ulovlig vis ved norske sykehus – og hvordan kontrollsystemene har sviktet de pasientene som er innlagt mot sin egen vilje. I Stortinget slår Høie fast at «dette er den mest alvorlige helsesaken i denne stortingsperioden».
– Dette handler om de grunnleggende menneskerettighetene. Vi har gitt politi og helsetjenesten helt unike muligheter til å gripe inn mot den enkelte. Rundt det har vi bygd noe som vi har trodd har vært et godt system for å ivareta rettssikkerheten for den enkelte. Den troen slår nå sprekker, sier helseministeren.
Arbeiderpartiets helsepolitiske talsmann, Torgeir Micaelsen, går på talerstolen - og kommer med et tydelig stikk til Høie:
– Og det som er slående, President, er at referansene til Verdens Gang, som et medlem av pressen, går igjen gang på gang i helseministerens redegjørelse. Dette burde jo, i all respekt, vært tall og opplysninger som hadde kommet via de mer ordinære rapporteringssystemene vi har i helsevesenet. Men slik er det altså ikke.
Kun når det er en akutt fare for liv og helse – eller betydelige materielle skader – kan helsepersonell bruke det mest inngripende virkemiddelet staten har til rådighet: Å binde en pasient fast med makt.
Å bruke belter i behandling, fordi pasienten ønsker det selv, når pasienten er rolig, sover – eller å bruke reimer som straff eller som et forhandlingskort, er både ulovlig og sterkt problematisk. VG har avdekket at det i 2015 ble begått et hundretalls lovbrudd mot enkeltpasienter som er tvangsinnlagte i psykiatrien. Samtidig har sentrale helsemyndigheter manglet oversikt over hvor ofte og hvor lenge pasienter har blitt beltelagt. Kontrollkommisjonene, som er pasientenes rettssikkerhetsgaranti, har knapt stilt spørsmål ved sykehusenes praksis.
Denne omfattende saken fra VG er også beskrevet i en vedlagt metoderapport. Det er også vedlagt en liste over alle saker som er publisert på VG.
Hva mer gjorde VG for å være den primære nyhetsdestinasjonen i Norge i 2016?
- Det er et must å få leserne til å komme hver dag – og det er et must at trafikken øker. Vi håper det skjer fordi vi leverer god journalistikk over tid. Men vi tror også det handler mye om brukeropplevelse. Mediebransjen har ikke vært like flinke alltid til å sette brukeren først. Dette er et fokus vi setter høyt i VG når vi ydmykt forsøker å finne ut av hva vi må være gode på i fremtiden. Å løse det handler om systematisk tilnærming til produktutvikling, men det handler også om masse eksperimentering. Og nettopp det gjorde vi mer av enn noensinne i 2016. Lastetid, ”for deg”-muligheten i VG-appen og fokus på å sette mobil opplevelse før alt annet er eksempler på hva vi gjorde i året som gikk.
- Vi mener også at 2016 og alle prosjektene våre beviser hvordan vi stadig utvikler nye- og utfordrer gamle fortellerteknikker. Enten det er hvordan vi møtte Trump-velgerne, eller tok leserne med på en fotoreise gjennom Norge. Eller løste mange av de andre prosjektene våre: http://www.vg.no/spesial/oversikt/
- I den andre enden måler vi alt nøye – og leserne er med oss på mye av det vi gjør. Der de ikke er med oss må vi endre oss og gjøre ting annerledes. Er vi mål? Nei, langt ifra! Vi står overfor nødvendig endring hver eneste dag og det finnes ingen sluttdato på det prosjektet.
- Vi kan rett og slett se tilbake på et år der vi utførte samfunnsoppdraget bedre enn på lenge. Igjen, vi har mye vi skal bli bedre på, men antall prosjekter av stor betydning for det norske samfunnet var høyere enn på lenge. Våre nominasjoner til årets mediepriser er en bra oppsummering av det.
ü Vi tar leserutviklingen på alvor gjennom en egen enhet som nå jobber med nettopp det: Leserutvikling. Dette var et av de sentrale miljøene for innovasjon i VG i året som gikk. Distribusjonskanalene blir flere både på og av VGs egne plattformer, hvilket betyr at du kan maksimere innholdet ditt på en helt ny måte. I året som gikk ble VG langt mer synlig på tredjeparts plattformer – i spennet fra FB, Twitter, Instagram og Snapchat – til skjermene i taxier rundt om i landet. Denne avdelingen har bidratt til økt trafikk og leserengasjement for VG – og den har bidratt til at vi utvikler hvordan vi jobber med innholdsstrømmene i nyhetsrommet hver eneste dag. Leserutvikling er også nominert til årets nyskapning, og er uten tvil en av hovedårsakene til at vi øker i trafikk når nettopp det stadig blir vanskeligere.
Her er en oppsummering av et utvalg av våre viktigste prosjekter i 2016:
For det ble virkelig et år hvor leserne hadde god grunn til å komme på besøk og legge igjen mye tid. Verden bød på store nyheter uten stans: Brexit, fotball-EM, Donald Trump, pop-ikonet Prince forlot oss, nye grusomme terroraksjoner og mer uro i Midtøsten. Vi prøvde å forklare i det vi kalte en guide til kaoset:
http://www.vg.no/spesial/2016/midtosten
Vi brukte også mye tid på å sette leserne inn i hvordan Europa bygger murer og gjerder for å indre flyktninger å ta seg innover kontinentet. Vi kalte det ”Festning Europa”:
http://www.vg.no/spesial/2016/festning-europa/
Eller vi tok tak i det vi bekymrer oss for her hjemme. «Punktligheten i togtrafikken i 2015 er høyere enn den noen gang har vært», meldte Jernbaneverket stolt i begynnelsen av 2016. Men med de samme tallene som bakgrunn kunne VG vise det motsatte: Både antallet og andelen tog som ble rammet av forsinkelser eller innstilling, var høyere i 2015 enn i 2014. Jernbaneverket teller nemlig ikke med innstilte tog når de beregner punktlighet. VGs togforsinkelses-database viser seg å være et kraftig og treffsikkert verktøy både til å finne saker og til å presentere dem:
http://www.vg.no/spesial/2016/togstopp
Spennende ble det også å både jobbe med – og lese om – milliardmysteriet i Ghana. På en milliardavtale i Ghana fant VGs reporterteam signaturen til en person norsk politi har jaktet i flere år. Umar Farooq Zahoor er mannen norsk politi mener sto bak Nordea-svindelen. Nå kunne VG avsløre at han hadde solgt et kraftverk til Ghana – langt over markedspris. I syv måneder og på flere kontinenter jaktet reporterne sporene etter Ameri Group, eller «Africa and Middle East Resources Investment Group», som er selskapets fulle navn. Saken vakte stor oppsikt i Ghana – og uker etter at den sto på trykk trakk energiministeren i landet seg.
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/oekonomisk-kriminalitet/norsk-politi-har-etterlyst-40-aaringen-over-hele-verden-for-bedrageri-vg-fant-signaturen-hans-paa-en-milliardavtale-i-ghana/a/23574927
Så var det saken som virkelig fikk mye oppmerksomhet: Treholt-bløffen. Privatetterforsker, journalist og forfatter Geir Selvik Malthe-Sørenssen (50) beskyldte politiet for bevisjuks og forfalskninger i Treholt-saken. Så var han selv en juksemaker. VG avslørte hvordan han hadde lurt Arne Treholt og Harald Stabell med en oppdiktet hemmelig kilde som i realiteten var bruktbilselgeren Thor Nord. Saken har fått store konsekvenser. Politiet iverksatte etterforskning, og Malthe-Sørenssen og bruktbilselgeren er siktet for omfattende bedragerier.
http://www.vg.no/spesial/2016/forfalskningen/
http://www.vg.no/spesial/2016/testament-bloffen/
http://www.vg.no/spesial/2016/slik-jobbet-bloffmakerne/
Journalister må jobbe stadig mer effektivt. Pål Ertzaas og Jari Bakken gjorde dette til gangs, da de laget 428 artikler til tiden av en! Et spennende og nyskapende prosjekt vi jobbet med i året som gikk. Jari bygget opp en egen journalist-robot som gjorde at en artikkel om kommunenes gjeld ble til 428 spesialtilpassede saker. Avhengig av hvilken kommune du leste VG i, fikk du en egen sak som med ord som fortalte hvordan ordføreren din skjøttet økonomien – alt med spesialtilpassede sitater og analyser. Vi kalte den for kommune-roboten:
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/saa-mye-gjeld-har-din-kommune/a/23600343/
Høsten 2000 ble en 20 år gammel jente fra Stavanger misjonær og fanatisk soldat i den kristne ungdomsbevegelsen Jesus Revolution Army. Hvordan kunne en ung jente bli så radikal? Spørsmålene ble til den personlige TV-serien Frelst, som ble vist på VGTV i februar 2016. VGs egen Rut Helen Gjævert tok et oppgjør med fortiden, og ca 100.000 mennesker fulgte hennes reise på VGTV. Det har blitt skrevet utallige artikler og kommentarer om temaet, Rut har deltatt i Debatten på NRK, reist landet rundt og fortalt sin historie, og hun vant Petter Dass-prisen for arbeidet med serien. I tillegg er hun nominert til flere priser for sitt mot og åpenhet. I vår store satsing på dokumentarer, er vi spesielt stolte av denne egenproduksjonen.
https://www.vgtv.no/#!/video/124860/frelst-episode-1-hemmeligheten
Fra dokumentar og alvor til noe langt lettere. Med over 60.000 lyttere ukentlig har «Harm og Hegseth» raskt vokst seg til å bli en av Norges største podcaster. Podcasten tar utgangspunkt i underholdning og kjendiser – og guttas eget privatliv. Her analyseres og kommenteres alt fra nyheter, SKAM, sladder fra kjendisgallaen og aktuelle snakkiser. Men også viktigere temaer, som homofobi og mobbing i sosiale medier. Morten og Vegard engasjerer et ungt publikum, og har hatt over 130.000 lyttere på enkelte episoder.
Denne sesongen har «Harm og Hegseth» hatt tre livepodcaster: To mindre på Torshov for 200 betalende publikummere, og i desember med «Harm og Hegseth ringer julen inn» for et utsolgt Rockefeller med 700 betalende gjester. De er representanter for nyskapning med sin evne til å engasjere publikum på trykk, på TV, på podcast – og på livescenen!
https://itunes.apple.com/no/podcast/harm-og-hegseth/id1076544504?mt=2
29. april 2016 skjedde den mest alvorlige helikopterulykken på norsk kontinentalsokkel siden 1997. Helikopteret var på vei fra oljeplattformen Gullfaks B på Gullfaksfeltet i Nordsjøen til Bergen lufthavn Flesland da det styrtet. Samtlige 13 om bord omkom. I dagene etter ulykken var vårt mål å forklare de komplekse mekanismene i et helikopter, og fortelle hva som kunne ha gått galt – på en enkel og lettfattelig måte. Dette ble gjort ved å sammenligne lignende ulykker som hadde skjedd tidligere – ved hjelp av illustrasjoner, foto og tekst. Denne saken er ett eksempel på hvordan vår avdeling redaksjonell utvikling stadig utfordrer og utvikler fortellerteknikker.
http://www.vg.no/spesial/2016/hks241-rotor/
Det er har vært så mange – og grusomme – historier om flyktningers reiser til Europa i båt. VG har som mange andre brakt mange av historie til leserne, men spesielt én historie husker vi godt:
15 familiemedlemmer er på vei til tryggheten i Norge. Det store håpet er å starte et nytt liv. Men båten kantrer utenfor Hellas. Familiemedlemmene holder hardt rundt hverandre. 11 av flyktningene fra Syria omkommer. Bare fire overlever. VGs team går opp sporene i Europa og forteller den tragiske historien:
http://www.vg.no/spesial/2016/forliset/
Så var det historien om avokaten Amir Mirmotahari. I flere måneder jaktet VGs team på et hemmelig lydbånd. Til tross for en rekke nedturer underveis, nektet reporterne å gi opp. I juni kom det store gjennombruddet. VG kunne avsløre hvordan advokat Mirmotahari ba en torpedo om hjelp til å kidnappe et voldtektsoffer. Og hvordan han ba samme torpedo om hjelp til å utføre sabotasje mot en nattklubb i Fredrikstad. Saken fikk store konsekvenser: Advokaten ble pågrepet umiddelbart og politiet iverksatte en omfattende etterforskning som til nå har resultert i en rekke pågripelser og korrupsjonssiktelser.
http://www.vg.no/spesial/2016/advokaten/
http://www.vg.no/spesial/2016/sabotasjeplanen/
11. juni 2016 publiserte VG en av sine viktigste saker i 2016. ”Den mørke hemmeligheten i Tysfjord” handler om varsling av seksuelle overgrep mot barn for mange år siden – og mennesker som forteller om hvordan det er å ikke bli hørt.
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/tysfjord-saken/den-moerke-hemmeligheten/a/23706284/
I 2016 satte VG også søkelyset på idretten. VG Sportens prosjekt gjennom 2016 startet med bråk i fotballforbundet etter VGs artikler. Senere stod resten av norsk idrett for tur – etter en innsynsbegjæring hvor kommentarjournalistikken ble brukt som innovativ metode. Pengebruken under Sotsji-OL, habilitetsbrudd, manglende beløpsgrenser, ikke utlyste stillinger, manglende oppfølging av tingvedtak og konflikt mellom politisk ledelse og idrettstoppene var blant avsløringene som tok sportsjournalistikken til et nytt nivå. Og viktigst av alt: Satsingen fikk konsekvenser i form av et nytt regelverk for åpenhet i idretten. Søkelyset på (mangelen på) åpenhet i norsk idrett har for alvor fått følger.
Det var også noe å glede seg over i sportsverdenen. Norges sjakkstjerne Magnus Carlsen er hovedpersonen i VGs dokumentar med navnet ”Magnus”. Det startet som en mindre dokumentar-ide på VGTV, utviklet seg videre i videojournalist Benjamin Rees hender, og ble så til en av Norgeshistoriens største dokumentar-suksesser. Og det er ikke over enda. MAGNUS er den første, norske dokumentaren som har hatt verdenspremiere på Tribeca Film Festival, og den ble den raskest utsolgte filmen av alle filmene på festivalen. Magnus satte salgsrekorder på VG+, har vunnet internasjonale priser, har i skrivende stund 82% score på Rotten Tomatoes og er solgt til nesten 60 land.
Her er noen flere viktige prosjekter fra nyhetsbildet i 2016:
Asylindustrien. Et graveprosjekt som tok for seg aktørene og pengene i asylindustrien. 363 asylmottak, 118 eier-selskaper og 332 mennesker i styrene. http://www.vg.no/spesial/2016/asylindustrien-kort/
Brexit. Den 23. Juni kom nyheten om at et flertall av britene ønsket segut av EU. Brexit dominerte nyhetsbildet i flere uker, og etter hvert ble det vanskelig å gi leserne oversikt og innsikt uten å drukne dem i informasjon. Vi ønsket å bygge noe som skilte oss fra konkurrentene: http://www.vg.no/spesial/2016/spillet-om-brexit/
Oljekartavsløringen. Vi fikk en mistanke om at ikke hele historien var fortalt da regjeringen plutselig gikk tilbake på formuleringene om tildeling i 24. konsesjonsrunde. Gjennom godt kildearbeid og med politisk teft avslørte VG at statsministeren og oljeministeren hadde to helt forskjellige versjoner av saken. Oljeministeren var klar over hva kartene viste, men hadde ikke informert sjefen sin. http://www.vg.no/nyheter/innenriks/solberg-regjeringen/erna-om-lofoten-tabben-glemte-samarbeidsavtalen/a/23789011/
Hevnnporno. Fire måneders god kildejobbing førte til at Sophie Elise sto frem eksklusivt i VG med sin historie om det pikante bildet på avveie – ikke overraskende en av årets mest leste saker. I kjølvannet ble det satt fokus på et stadig økende problem for norsk ungdom: hevnporno. Med en god miks av eksperter, personlige historier og dialog med lesere ble ulike aspekter av hevnporno satt på dagsorden i VG, og en viktig målgruppe satt i fokus. http://www.vg.no/rampelys/sophie-elise/sophie-elise-isachsen-misbrukt-paa-nett-det-verste-jeg-har-opplevd-i-hele-mitt-liv/a/23702514/
Ilpi. Uten anbudsrunder hadde UD gitt aksjeselskapet til tidligere UD-direktør Gro Nystuen store bistandskontrakter. Deretter hentet hun og de to andre gründerne av International Law and Policy Institute (ILPI) ut millioner i utbytte. Dette var den første i en serie avsløringer tilknyttet bistandsbransjen. For de to største avsløringene ble det lagt stor vekt presentasjon for å kunne presentere et komplekst materiale.
http://www.vg.no/spesial/2016/bistandsprofitorene/
http://www.vg.no/spesial/2016/nedrustningsavtalen/
Tvangsloggene. VG avslørte massive lovbrudd, omdiskuterte begrunnelser og grov svikt i dokumentasjonen da norske sykehus brukte beltetvang mot pasienter i 2015. VG hadde da fått innsyn i tvangsprotokollene fra samtlige sykehus i Norge. Det er første gang disse håndskrevne dokumentene har blitt utlevert.
http://www.vg.no/spesial/2016/tvangsprotokollene/
#Norge2016. VG Helgs fotospesial. Sett av over 400.000 lesere.
http://www.vg.no/spesial/2016/fotospesial/
Varselet. I en 52-siders varsler-rapport tar en betrodd politioverbetjent i Vest politidistrikt et nytt, knallhardt oppgjør med bergenspolitiet. Ifølge varselet har samtlige narkospanere i Bergen lagt seg til en uvanlig praksis: De har sluttet å pågripe folk. Saken får umiddelbart konsekvenser. Samme dag som saken publiseres iverksetter Spesialenheten for Politisaker etterforskning.
http://www.vg.no/spesial/2016/narkovarselet/
Også er det verdt å stopp opp ved noen av bildene som ble tatt i 2016. Bjørn S. Delebekk på VG Sporten vant prisen for verdens beste sportsbilde i 2015 og leverer jevnt på et svært høyt nivå. Bildet av Cecilia Brækhus’ første seier på norsk jord er ikonisk. Men Delebekk var nervøs for en skandale underveis. Kameraet som fanget øyeblikket var festet i taket - rett over hodet til statsministeren.
VG har også en sportsredaksjon på VGTV. Og en del av den kaller seg for Foppall-redaksjonen. Deres ekte lekenhet har skapt virale historier som har oppnådd internasjonal oppmerksomhet – og viet sendetid på selveste CNN! Sommerens EM-snakkis ble Bernt Hulsker og Jamel Rake som besøkte den ungarske ambassaden i Oslo for å beklage at de jublet da Norge trakk Ungarn i fjorårets playoff-trekning. Da San Marino utlignet mot Norge på Ullevaal i høstens VM-kvalifisering valgte Foppall-studio å skru av lyset. Et stunt flere titalls tv-kanaler, blant dem Fox valgte å spille av.
http://www.vg.no/sport/fotball/landslaget/hele-verden-vil-se-at-vgtv-gikk-i-svart-da-san-marino-scoret/a/23818284/
https://www.vgtv.no/#!/video/128643/derfor-maa-han-ned-paa-kne-foran-ambassadoeren
2016 var også for både store og små innovasjoner. Desidert morsomst var ”den islandske navnegeneratoren! Under fotball-EM 2016 er det Island som blir yndlinger, og etter en idé fra nyhetsrommet blir det researchlunsj på Tommis Burger Joint i Skippergata for å lage en navnegenerator. Samme kveld har vi en potensiell viral verdenshit klar etter iherdig koding hos redaksjonell utvikling. Etter publisering eksploderer trafikken i sosiale medier. I løpet av få dager blir det generert og delt flere islandske navn enn befolkningen på Island, og navnegeneratoren blir den mest leste i VGs historie. Tidsmessig har leserne brukt over 5 år, og generert 5,3 millioner sidevisninger. Navnegeneratoren er oversatt til 10 språk (!), alt for å kunne skape trafikk fra utenlandske nettsider som fortløpende linket til vår generator i løpet av noen meget hektiske dager sommeren 2016.
http://www.vg.no/spesial/2016/islandsk-navnegenerator/?lang=no
Prisdryss
2016 var nok et år hvor VG ble tildelt en rekke priser både i Norge og internasjonalt for journalistikken vår. Her en noen eksempler:
I den prestisjetunge SND-konkurransen, "VM i avisdesign", fikk VG sølv for VG Helgs presentasjon av "Dødskampen i Barentshavet".
Pictures of the Year, International, fikk VGs fotograf Espen Rasmussen 2. plass i kårigen av Årets fotograf. Mens VG-fotograf Bjørn Steinar Delebekk ble tildelt 1. plass i klassen "Verdens beste sportsbilde: 
I den norske Årets Bilde- konkurransen fikk VGs fotografer følgende priser:
* Årets bilde (Espen Rasmussen, VG, “Flukten til Europa)
* Årets fotojournalist (Espen Rasmussen, VG)
* Årets nyhetsreportasje (1. plass: Espen Rasmussen, VG, «Ebola». 3. plass: Krister Sørbø, VG)
* Årets dokumentar utland (1. plass: Espen Rasmussen, VG, «Flukten fra krigen». 2. plass: Espen Rasmussen, VG, “Forfallet I Detroit”)
* Årets sportsbilde (1. plass: Bjørn Steinar Delebekk, VG.)
* Årets nyhetsvideo (1. plass: Kyrre Lien, VGTV – dokumentaren om kreftsyke Alkeo)
* Årets nyhetsbilde (2. plass: Helge Mikalsen, VG)
* Årets portrett (Klaudia Lech, VG, «En natt blant de hjemløse»)
Og Espen Rasmussen vant også pris her:
Sony World Photography Awards
* Daily Life (1. pris: Espen Rasmussen, «The Curse of Coal»)
Under utdelingen av Årets Mediepriser i Bergen i mai 2016, fikk VG og VGs publikasjoner disse prisene:
* Årets avismagasin (VG Helg 4. år på rad)
* Årets nasjonale nyhetsnettsted
* Årets nyhetssak («Nedlasterne»)
* Årets magasinforside (VG Helg 19. september)
--
* Årets Cover (Dine Penger nr. 3/2015)
* Excellence («Asylbarna» VGTV/Flimmer film)
I NONA - Årets Netthoder, fikk vg prisen for "Årets beste digitale journalistikk for "Nedlasterne".
Og på Nordic Data Journalism Conference fikk VG disse prisene:
* Feature (1. pris: De falt for Norge)
* Investigate (1. pris: Nedlasterne)
Under INMA World Congress i London, ble VG belønnet med disse prisene:
* Best Use og Social Media (1. plass: VGTVs Bieber-dekning på Snapchat)
* Best Use of Video (1. plass: VGs 70-års jubileum
* Best Brand Awareness (2. plass: VGs 70 års jubileum)
* Best Use of Data Analytics (3. plass: Conversion Helper – The Tool to Boost Subscriptions”
På Schibsed Journalism Awards vant VG 1. pris for Best Innovation med «De falne».
Prosjektet Nedlasterne vant også den første DataSKUP-prisen som noen gang er delt ut.
Og på Digiday Awards vant VGTV-rampelys prisen for "Best Audience Development Strategy" for Snapchat-aktivitene.