Romsdals Budstikke har gjennom året løftet flere saker som viser betydningen av konsernets ambisjon om å være kritisk medspiller til en positiv utvikling regionalt og lokalt. Flere av sakene som det er redegjort for under mål og prioriteringer har vært viktige og ført til lokal debatt. Gjennom satsinga på debattstoff har vi skapt en lokal arena som flere tar del i, spesielt merkbart er det at antall unge debattanter øker. Vi har gjennom året hatt en tett nyhetsoppfølging av sentrale aktører og prosesser, eksempelvis Molde FK, kommunereformen og Moldejazz. 

Sjukehusrettssaken: Romsdals Budstikke la store ressurser inn i dekningen av søksmålet Kristiansund kommune rettet mot Helse Midt-Norge etter vedtaket om at et nytt fellessjukehus for regionen skal bygges på Hjelset utenfor Molde. Vi hadde livesending fra rettssaken slik at våre lesere kunne følge saken dagen for dag.

Priser delt ut av avisen

Bjørn Åge Misund. Historien til ALS-sjuke Bjørn Åge Misund (46), og ikke minst den beundringsverdige måten han takler den brutale diagnosen på, rørte tusenvis av lesere.

Årets ildsjel ble Hilde Stenmark Kvennes i Kattens Vern Molde.

Pressepriser

Møre og Romsdal journalistlag delte ut sine pressepriser i april 2016. Romsdals Budstikke vant hovedprisen i kategorien «Feature» og fikk hederlig omtale i klassen «Nyhet». Kort presentasjon av prosjektene med juryens begrunnelse følger: 

Vinner – Feature «Katastrofemøte med homofili» av Svein Bjørnerem:

Prisvinneren har laga det juryen synes er ei ”rasende god sak”. Historia er usedvanlig sterk og dramatisk – og ikke minst, relevant. Prisvinneren får også honnør for godt kildearbeid og at en har klart å komme tett på i ei vond og vanskelig sak samtidig som det er tatt menneskelige omsyn. Juryen er også imponert over de to som står fram på denne måten, det står respekt av det de gjør, de valga de har tatt opp gjennom åra og ikke minst, valget om å stå fram. Det er sannelig ikke enkelt, men prisvinneren har løst det hele på en forbilledlig måte. I tillegg er saka godt skrevet, bildene supplerer teksten – saka er på alle måter presentert på en måte som viser de to det gjeld stor respekt.

Hedelig omtale – Nyhet «Lokaldemokratiprosjektet»

Juryen gir hederlig omtale til et prosjekt det har vært arbeid grundig og godt med. Det har resultert i en godt gjennomarbeidd serie med saker med god timing tematisk. Hederlig omtale går til teamet bak ”Lokaldemokratiprosjektet” i Romsdals Budstikke

Konsekvenser for papiravisa: Gjennom året har vi flyttet deadline to ganger. Fra nyttår 2017 er deadline for papiravisa kl. 18.00. Dette medfører at en del hendelsesnyheter, møter og arrangementer styres mot nett. Konsekvensen er at papiravisa blir mer planlagt. Oppsiden ved dette er at vi får en mer egendefinert, selvstendig nyhetsdekning. Nyhetskampen om hendelsesnyheter er flyttet fra papir til nett. Vi har i stor grad opprettholdt sidetallet på papir gjennom året. Lesing digitalt øker, og da spesielt for det betalte digitalproduktet.

Nedbemanning: Romsdals Budstikke gjennomførte i 2016 nedbemanning i redaksjonen. Ytterligere nedbemanning vil finne sted i 2017. Vi har prøvd å kompensere for dette gjennom forenklet produksjon og færre administrative funksjoner. Vi føler at vi i stor grad har lykkes med dette. Samtidig gir informasjonsstrømmen nye muligheter til å drive journalistikk, og har bidratt til økt effektivitet. Mange redaksjonelt ansatte føler nok at de oftere må prioritere mellom ulike arbeidsoppgaver, og at en negativ konsekvens er at arbeidshverdagen kan være litt mindre forutsigbar. Rent konkret har dette medført noen endringer knyttet til ansvarsdeling og i noen tilfeller muligheten til å ha faste ansvarsområder. 

Konkurransesituasjonen er endret grunnet sosiale medier og også NRK sin dreining mot digitale flater. Samtidig ser vi at vi på mange områder er mer «aleine» som redigerte nyhetsmedier. Dette gjelder spesielt i hverdagens møter, i rettssalen og knyttet til kultur og idrett. På store hendelser ser vi at andre, større mediehus raskere kan koble seg på.

Vi bruker jevnlige egne flater til å informere om egen virksomhet. Oftest i kommentarform. Dette kan være for å forklare medieutfordringer, eller for å begrunne journalistiske valg eller prioriteringer. Vi ønsker også åpenhet gjennom å svare på spørsmål på mail, i spaltene eler i kommentarfeltet. Det siste klarer vi ikke alltid, men det er en ambisjon.

Diskusjonen rundt fergefri E39 har vært en viktig sak gjennom året. I andre halvdel ble det igjen debatt rundt trasévalg. Romsdals Budstikke har fått kritikk fra begge parter for å favorisere motstanderens ønskede trasé. Forskjellene mellom alternativene er at Møreaksen er utredet gjennom flere år. Sentrale personer har derfor ment at det er feil at lokalavisa åpner for omkamp gjennom spaltene. Tydeligst kom dette til utrykk gjennom et intervju der daglig leder Jan Petter Hammerø blir spurt om hvorfor døra har kommet på gløtt for andre vegløsninger enn Møreaksen?

– Det har med Romsdals Budstikkes velvilje å gjøre, ved å gi oppmerksomhet til at alle kan komme til ordet med hva som helst, svarte Hammerø.

Høsten 2016 innførte vi nytt malsystem for produksjon av papiravisa. Dette er i utgangspunktet en teknisk endring, men gir samtidig en anledning til å se på hele den journalistiske arbeidsprosessen fra ide til ferdig publisert sak. 

Daglig sendes det ut trafikkrapporter med analyse for å skape kunnskap om digitale lesevaner. Dette analysematerialet blir også brukt i prioriteringsarbeidet.

Romsdals Budstikke har på vanlig måte fulgt kurs i regi av bransjeorganisasjonene. Flere medarbeidere har mottatt reisestipend.

I redaksjonen har vi jevnlig hatt diskusjoner om vårt forhold til sosiale medier. Dette gjelder bruk av sosiale medier i journalistisk arbeid. Men det har også handlet om hvordan medarbeidere opptrer i debatter på Facebook, og hva dette gjør med deres mulighet til å dekke aktuelle saker journalistisk.

Etikk

Romsdals Budstikke ble klaget inn til Pressens Faglige Utvalg (PFU) en gang. Klagen gjaldt et samarbeidsprosjekt mellom mediehusene NRK, Sunnmørsposten og Romsdals Budstikke. Bakgrunnen var en spørreundersøkelse om regiontilhørighet. Klageren mente at Romsdals Budstikke og de andre mediehusene ikke hadde tatt med tilstrekkelig med svaralternativ i undersøkelsen. PFU konkluderte med at Romsdals Budstikke ikke hadde brutt god presseskikk.

Etiske problemstillinger

Bruk av historiske pressebilder: I samband med forhåndsomtale av Bjørnsonfestivalen lagde avisa en artikkel om festivalens historie. Gjennom dette arbeidet fikk avisa tilgang på festivalens biledarkiv. Et av bildene, et godt reportasjebilde, ble slått stort opp i avisa. Etter publisering ble det kjent at Bjørnsonfestivalen hadde fått bildet av en pressefotograf. Bildet var ved ny publisering ikke riktig kreditert. Hendelsen medførte at vi lagde nye kjøreregler for publisering av historiske bilder av nyere dato.

Falske nyheter: Kildekritikk er viktig, ikke minst når man tar utgangspunkt i tips/innspill fra sosiale medier. Falske nyheter er ikke en unik problemstilling for større medier. Også lokalt opplever vi at noen feilinformerer med vilje gjennom sosiale medier. Dette er en viktig påminnelse for redaksjonen. Vi har også eksempler på at kriminelle forhold blir omtalt på Facebook, men at lokalt politi er uvitende om de samme sakene. 

Vanskeligere tilgjengelighet på kilder med makt: Sentrale aktører ber gjerne om å få svare skriftlig på vanskelige spørsmål. Dette gjør at naturlige oppfølgingsspørsmål ikke blir stilt. Vi har også hatt tilfeller hvor intervjuobjekt har gått ut på sosiale medier for å komme mediene i forkjøpet, eller for å kunne legge ut sin versjon av en sak uimotsagt.

Molde februar 2017

Ole Bjørner Loe Welde

ansvarleg redaktør