«Vår penn er skarp, men ikke giftig» har vært et valgspråk i redaksjonen gjennom flere år.
Målet er å utøve en kritisk journalistikk, samtidig som man i et lite samfunn må fungere godt sammen med både kilder og dem som utsettes for kritisk journalistikk.
Gjennom faglig tenking skal vi tidlig identifisere etiske problemstillinger og håndtere dem.
VOL: Først og best på de viktige nyhetene
VOLs dekningsområde er Vesterålen. Nettavisen skal derfor ha et regionsperspektiv med mulighet for å se ut over egne grenser når det er fornuftig.
VOL har et redaksjonelt samarbeid med SortlandsAvisa, Vesteraalens Avis og Andøyposten. Samarbeidet gir oss mulighet til å ta en superlokal rolle når det høver seg. Slik forsøker vi å få en miks av lokalt og regionalt stoff.
SA: Sortland og kun Sortland
SortlandsAvisa skal gi deg de gode reportasjene, intervjuene og portrettene – de gode møter med menneskene.
Løpende nyheter tar samarbeidsavisa VOL seg av, men når det høver seg versjonerer vi saker og tar dem videre til papir. I SortlandsAvisa kjører vi da gjerne større reportasjer over flere sider.
SortlandsAvisas målgruppe er alle som bor i Sortland kommune eller er interessert i hva som skjer her.
- Hvordan går utviklingen fra papir til nett? I hvor stor grad går det ut over papiravisa?
- Papiropplaget går dessverre, men ikke uventet, nedover. Avisa har allerede et ganske lite opplag. På nett ser vi derimot en veldig gledelig utvikling, der vi gjennom året har hatt en svak, men jevn, økning. På mobil er økningen størst, spesielt i helgene.
- Nedbemanningen, status – utfordringer
- I forbindelse med Polaris Media 2020 har vi foretatt en omstrukturering heller enn en nedbemanning. Ved inngangen til 2017 startet vi et nytt og mer omfattende samarbeid med avisene i Vesterålen, enn tidligere. I VOL har vi derfor heller blitt én journalist ekstra, ved å flytte litt på ressursene.
- Konkurransen fra sosiale medier og annen informasjonsvirksomhet.
- At avisene opplever konkurranse fra sosiale medier, kanskje spesielt facebook, er ikke noe nytt. Aller størst utslag har det nok på inntektssiden, fordi vi får gang på gang sett at de redigerte mediene fortsatt er dem som sitter med det mest helhetlige nyhetsbildet. Samtidig ser vi stor nytte i å bruke sosiale medier i blant annet kildearbeidet.
- Kommunikasjonen med brukerne. I hvilken grad forklarer man publikum sine journalistiske valg?
- Der det er naturlig, kommuniserer vi dette fortløpende i saken. Det kan være enkle ting som å forklare hvorfor vi velger å anonymisere en person, eller forklare hvem vi har prøvd å hente inn en kommentar fra.
Andre ganger svarer vi leserne om det kommer reaksjoner fra dem i sosiale medier. Generelt har vi nok uansett et stort potensial for å bli bedre på nettopp dette.
- Hva våget vi? Hva publiserte vi av saker som vi visste ikke ville falle i god jord hos vårt publikum?
- Vi satte høsten 2016 fokus på en del temaer som det er knyttet tabu til, som overgrep og narkotika. Vi presenterte blant annet historien til en doplanger, som fortalte om hvordan han har bragt narkotika for store summer inn i regionen. Vi snakket også med Vårin Sørmeland, som fortalte sin historie om seksuelt misbruk gjennom hele barndommen. Kanskje er ikke dette å våge, og det var dessuten saker som fikk gode tilbakemeldinger fra publikum, men det sier i alle fall noe om i blant å satse på litt tyngre temaer.