Harstad Tidende ser tilbake på 2016 som et godt år. At vi økonomisk leverte det nest beste resultatet i historien er hyggelig, men fra et redaksjonelt ståsted er det enda hyggeligere å kunne konstatere at vi har holdt et godt redaksjonelt nivå - i alle kanaler.

Vi er spesielt stolte over ett prosjekt som også fikk nasjonal oppmerksomhet. 4. februar, i perioden hvor den mye omtalte flyktningekrisen skylte inn over oss, var vår ordinære avis en utgave som fullt og helt var dedikert innvandring og integrering. Over 48 sider gjorde vi vårt ytterste for å tegne et mest mulig korrekt bilde av situasjonen i Harstad. Dette gjorde vi for å tilføre debatten ny kunnskap som motvekt til rykter og myter.

Vi kan heller ikke unngå å nevne oppgraderingen av vår papiravis. Dette som et samarbeidsprosjekt mellom Polaris Media Nord-Norge, Polaris Media Nordvestlandet og mediehusene under Trønder-Avisa-paraplyen. For vår del kvitterer vi ut et vellykket prosjekt som ga oss et moderne og tidsriktig design, hvilket også våre lesere har gitt gode tilbakemeldinger på.

2016 ble også året da vi endelig kan si at vi fikk snudd opplagstrenden. Fra å være blant mediehusene med størst nedgang, krysset også vi opplagskurven fra foregående år. Flere forhold og tiltak skal tilskrives dette, men det er åpenbart at bedre innhold er det mest fremtredende.

Det synes dessuten åpenbart at vår aggressive Pluss-strategi bærer frukter. Allerede i mars i 2016 besluttet vi å plusse 50 prosent av de sakene vi publiserte på ht.no. Dette kombinert med kampanjer, ga oss et merkbart løft. Hyggelig i den sammenheng, er også å konstatere at frykten for trafikknedgang var ubegrunnet. Etter en svak sommersesong hadde vi en svært god utvikling i trafikken fra september og ut året. På classic, så vel som på mobile plattformer.

Vi har gjennom året fulgt flere store og tunge saker svært tett, og et par av disse kommer vi tilbake til i denne rapporten. Vi har satt dagsorden, og til tross for konkurranse fra sosiale medier, har den viktige og vesentlige debatten blitt ført i Harstad Tidendes kanaler. Det er slik det skal være.

Veipakke Harstad, en storstilt veiutbygging til 1,2 mrd. kroner, her satt sitt preg på våre mediekanaler over lang tid. Debatten har vært polarisert, og vår rolle har naturligvis vært å tilføre faktabasert informasjon. Denne saken viser imidlertid med all tydelighet hvordan medienes rolle som budbringer angripes fra alle hold. Vi er blitt beskyldt for å være for og imot, alt etter hvilken rolle kritikerne selv spiller.

Debatten ble naturlig nok ytterligere opphetet etter at det høsten 2016 ble gjort kjent at veipakken sprakk med nærmere én milliard kroner. Dette med den naturlige konsekvens at brukerbetalingen må økes.

Harstad Tidende har fulgt saken tett i alle kanaler, og med streaming av folkemøter, videoproduksjon, "meningsmålinger" på nett og et utall antall papirsider, har vi tegnet et balansert bilde av det som har vært årets største sak i vårt nedslagsfelt.

Som base for Kystjegerkommandoen og Forsvarets Musikkorps Nord-Norge, har vårt samfunn vært preget av omstillingen i Forsvaret. Både KJK og FMKN er for institusjoner å regne i Harstad, og det har vært et betydelig folkelig engasjement for å beholde dem. Harstad Tidende har fulgt saken tett, og i den grad en lokalavis kan bidra til å sette dagsorden i nasjonale saker, har vi gjort det. Spesielt i forhold til musikk-korpset som for Harstads del er så mye mer enn "bare" et førtitalls musikere.

Til slutt endte det altså med at både KJK og FMKN forblir i Harstad. Og i tillegg er det bestemt at Forsvaret bygger ut for milliarder på Evenes flyplass. Dette i forbindelse med at Evenes blir fremskutt jagerflybase for den nordlige landsdelen. Også dette er en sak av stor samfunnsmessig betydning som vi har vært tett på i 2016. 

Journalstikken i mediehuset Harstad Tidende skal ha solid forankring i presseetikken. Det er også årsaken til at vi i de senere år ikke har blitt felt i Pressens Faglige Utvalg.

I 2016 ble vi klaget inn for to saker, og vi ble felt i en av dem.

Den ene gikk på upublisert matierale og vår arbeidsmetodikk i undersøkende journalistikk. I korte trekk gikk saken ut på at vi fikk et tips om at en politibetjent skulle ha misbrukt sin stilling til å få kontakt med unge jenter. Da tipsene kom fra flere uavhengige kilder, valgte vi å se på den, med det som resultat at dette også kom politibetjenten for øre. På denne bakgrunn anklaget han oss for ryktespredning.

I tillegg var situasjonen den politibetjentens ex-samboer måtte møte i retten, tiltalt for legemsbeskadigelse mot politibetjenten. Dette i sammenheng med en barnefordelingssak. Harstad Tidende kom i skade for å skrive at det var politimannen som hadde gått til anmeldelse, mens det var påtalemyndigheten som selv opprettet sak. Dette ble beklaget og korrigert så raskt som mulig.

Pressens Faglige Utvalg konkluderte til slutt med at Harstad Tidende ikke hadde brutt god presseskikk.

Noe senere ble vi felt i en sak der vi illustrerte et debattinnlegg om selvmord med et arkivbilde som var et autentisk bilde av et selvmordsbrev vi hadde hatt tillatelse til å trykke tre år tidligere. Den gang i forbindelse med en reportasje med en mor som ville stå fram og fortelle om sønnens måte å avslutte livet på.

Det var mor som i dette tilfellet klaget oss inn, og Pressens Faglige Utvalg ga henne medhold i at Harstad Tidende hadde brutt god presseskikk.

Hvordan går utviklingen fra papir til nett? I hvor stor grad går det ut over papiravisa?
Det kommer vel strengt tatt an på øyet som ser. Noen vil hevde det ikke går raskt nok, mens andre mener den har vel stor fart. Sannheten er vel noe midt imellom. Vi har grei fart, og vi har utviklet flere konsepter som inkluderer mye web-tv og streaming. Vi har også tatt «digitalt først» et godt stykke videre, i og med at vi publiserer artiklene i vår Pluss-løsning med en gang de er ferdige. Noen ganger kan det også gå et par dager før de kommer på papir. Totalt opererer vi en Pluss-prosent på mellom 40 og 50.
Det er åpenbart at det går utover papiravisen, men det er nesten så man har lyst til å si at det går for lite utover papiravisen. I 2017 bør vi nok våge å ta dette et skritt videre.

Nedbemanningen, status – utfordringer
Vi nedbemannet redaksjonen med sju årsverk i 2014. Dette utgjorde 30 prosent av staben, og innebar en vesentlig omstilling. På bakgrunn av dette er det ikke aktuelt å nedbemanne redaksjonen i Harstad Tidende slik situasjonen er nå. Med alt som skjer i denne regionen, er det tvert imot et mål å finne midler til en oppbemanning.

Konkurransen fra sosiale medier og annen informasjonsvirksomhet
Vi noterer oss at konkurransen er der, blant annet fra noen aktører som har startet en slags nyhetskanal på Facebook. Foreløpig er imidlertid ikke kvalitet og innhold av en slik karakter at det kan omtales som en seriøs konkurrent. Vi kan ikke se at vi mister lesere som følge av mer aktivitet på sosiale medier, men vi er selvsagt på vakt.

Kommunikasjonen med brukerne. I hvilken grad forklarer man publikum sine journalistiske valg?
Vi er tidvis aktiv på dette området, men vi skal ikke legge skjul på at vi tidvis vegrer oss for å gå med tyngde inn i ulike debatter som går på vårt innhold og våre journalistiske valg. Dette på grunn av frykten for at det skal slå enda mer negativt ut for oss. Her bør vi nok være litt mer offensiv, for vi ser jo at vi har mange som tar oss i forsvar også.

Hva våget vi? Hva publiserte vi av saker som vi visste ikke ville falle i god jord hos vårt publikum?
Her kommer vi ikke utenom vår utgave av 4. februar som i sin helhet (48 sider) var dedikert innvandrere og integrering. Tidspunktet var selvfølgelig perfekt, da det var på den tiden Norge stod overfor den såkalte flyktningkrisen. Denne utgaven hadde til hensikt å være en motvekt til myter og mye uvitenhet knyttet til hva innvandrere får, etc. Vi gjorde også ganske mye undersøkende journalistikk, blant annet ved å gå gjennom domfellelser i en toårsperiode for å se hvordan innvandrere var representert i statistikken.
Vi skjønte at dette ville avstedkomme reaksjoner. Noen sa opp sitt abonnement, og vi ble til og med klaget inn til Pressens Faglige Utvalg for hele utgaven! Selvsagt ble saken avvist på laveste nivå.
Men det skal sies at vi også fikk mye ros for utvist mot – og vi angrer ikke. Tvert imot er vi stolte av det vi gjorde.
Vi kan også trekke frem en sak som vekker følelser i Harstad. En gammel brygge som går under navnet «Gammelbrygga». Vi har drevet mye undersøkende journalistikk som blant annet har avdekket et skittent politisk og byråkratisk spill som i disse dager behandles i kontrollutvalget.
I denne saken er vi blitt beskyldt for kriminalisering, uthenging av politikere etc. Men saken går rett i kjernen av vårt samfunnsoppdrag, og til tross for gjentatte forsøk på å stoppe oss, har vi kjørt på. Det vil vi fortsette med.  

Årene fremover vil fremstå som noen av de mest ekspansive årene harstadregionen har opplevd. Det investeres milliarder i veier, gang- og sykkelstier, bru, skipsverksteder, tunneler, kjøpesentre, tomter, kontor- og leilighetsbygg.  Øyene nord i kommunen blir nå knyttet sammen og vil bli et mer tilgjengelig bo-, fritids og jobbområde. Det er vedtatt en ny sentrumsplan som skal koordinere og legge premissene for utviklingen sentralt i kystbyen Harstad – som har vokst til å bli Hålogalands viktigste handels- og serviceby. 

Denne utviklingen er noe Harstad Tidende har tatt på alvor. Gjennom to utgaver har vi snakket med innbyggere som vil prege byen – og de som vil preges av den. Med 68,47N skaper Harstad Tidende nye fortellinger om Harstad. 

Her kan du lese om utgavene.