Mediehuset Altaposten har vært opptatt av å være proaktiv, offensiv og meningsbærende i sentrale finnmarkssaker i 2016.

Den mest prioriterte saken har vært fremtidens luftambulansetjeneste i Finnmark fra 2019. Altaposten kunne i april avsløre helseforetakets planer om å satse på jetfly som bare kunne betjenes av tre flyplasser i Finnmark. Omleggingen ville også innebære at antallet stedlige ambulansefly ville bli redusert fra tre til to i Finnmark. Ett fly ville da bli flyttet fra Alta til Tromsø, i tillegg til at et viktig fagmiljø ville bli borte i Finnmark. Saken vekket etter hvert et betydelig engasjement og helseforetaket kom under press. Resultatet var at Helse Nord valgte å skrinlegge planene.

Debatten om regionalisering og sentralisering gikk høyt i distriktene, også i nord. Kommunereformen ble derfor viktig for vår dekning, da spesielt folkeavstemningene i Loppa og Kvænangen som viste at innbyggerne sa et entydig nei til sammenslåing med storebror Alta. Disse store reformene skaper debatt om økonomiske realiteter og tjenester, men er også en viktig verdidebatt knyttet til bolyst og spredt bosetting.

Av og til dukker det om enkeltsaker som tar mye plass og fokus. I Finnmark har den såkalte Bruer-saken vekket mye oppmerksomhet. En ansatt ved elevboligene ved Alta videregående skole ble avskjediget og det hele har endt i både tingretten og lagmannsretten, der Finnmark fylkeskommune gikk på et sviende nederlag i arbeidsrettssaken. Saken i lagmannsretten ble belyst dag for dag og blottlegger både administrative rutinebrudd, og har samtidig politiske dimensjoner. I tillegg handler har saken en alvorlig personlig dimensjon, i forhold til en enkeltpersons kamp mot systemet.

Altaposten ble ikke innklaget til Pressens Faglige Utvalg i 2016. Det betyr ikke at det mangler problemstillinger og presseetiske utfordringer i mediehusets dekning på flere plattformer.

Vi har vært opptatt av å videreføre arbeidet med pressens akilleshæl, som er samtidig imøtegåelse. Debatten og bevisstgjøringen har etter vår mening ført til større grad av fokus på bruk av flere kilder, noe som styrker artiklene og gir mer faktabasert dekning.

Opplevelsen er også at det er krevende å ha en konsistent publiseringspraksis i ulike medier. Det gjelder å ha gode rutiner for tilsvar og samtidige imøtegåelser, når sakskomplekser ligger åpen eller lukkes under den såkalte plussfanen. Presseetisk er det avgjørende at balansen sikres, selv om landskapet er broket for mediehus som driver med både radio, tv, avis og nett.

Med et villnis av fake news kan oversikten bli mangelfull for brukerne. Da blir det ekstra viktig med gode kjøreregler innenfor spesielt content marketing. Klar og tydelig merking blir avgjørende for å beholde troverdigheten vi må ha i bunnen for innholdet, samtidig som nye forretningsmodeller er nødvendig for å finansiere journalistikken.

For redaktørene og redaksjonen blir det også avgjørende å holde tritt med utviklingen, når digitalisering og teknologien blir så viktig.

Mediehuset Altaposten er tidlig ute med personalisert nettside, både på mobil og classic. Det kan i praksis bety at man gir fra seg deler av definisjonsmakta for hva som skal formidles og dermed prioriteres. Dette er ett av mange områder redaktørstyrte medier må være bevisst på og som vi i Altaposten tar på stort alvor.

Brukerne til Altaposten har gradvis flyttet seg fra papir til nett de siste ti årene. Våre undersøkelser viser at brukerne i stor har blitt med på over på andre plattformer, men vi frykter at spesielt unge brukere i større grad velger sosiale medier. Det er en av de største utfordringene Altaposten og andre mediehus har.

I 2016 har plussløsningen presset frem en vellykket digitalisering av brukermassen, noe som gjør at opplagstallet er stabilisert og at vi har fått langt flere digitale kunder. Dette gjør de blant annet for å få tilgang på plussaker, mens andre velger e-avis foran papiravis. Plussing av saker har ikke i vesentlig grad rammet gratisbruken av altaposten.no, som er på veldig stabilt nivå.

Digitaliseringen og færre inntekter har redusert arbeidsstokken og ført til at frekvensen til e-avis/papiravis er redusert fra seks til fem. I 2017 er det planlagt en ytterligere reduksjon. Ønskemålet er at papiravisa skal ha eget, genuint stoff, uten for stor grad av kannibalisering, men dette er så langt en av de store utfordringene.

I 2014 ble det gjennomført en større nedbemanning i redaksjonen på fire stillingshjemler. Målsettingen er at vi skal klare oss uten nedbemanning i 2017, mens kostnadskutt tas på frekvens i print.

Konkurransen fra sosiale medier er utvilsomt stor, der Facebook troner øverst i vårt dekningsområde. Det gir oss en utfordring i forhold til å publisere saker raskt nok for å være nyhetsledende, også i forhold til andre redaktørstyrte medier. Vi har imidlertid valgt en symbiose, der Altapostens artikler spres og får ny fart i denne kanalen. Sosiale medier er også en kilde til både nyhetssaker og nye kilder, og vi bruker også disse kanalene hyppig for kommunikasjon med våre lesere.

Vi forsøker også å være åpne, både i egne spalter og på sosiale medier, når det gjelder redaksjonelle valg som blir gjort. Det kan gi en anledning til å forklare de prioriteringene som blir gjort for et større publikum.

Daglig vil det være artikler og saker som ikke nødvendigvis faller i god jord hos leserne. Vi mener det er avgjørende å stå opp for de verdiene som ligger i ytringsfrihet og et demokratisk ordskifte, både for å opplyse og initiere debatt. Det handler også om troverdighet for selve samfunnsoppdraget, der medias ansvar er å stille kritiske spørsmål. I 2017 kunne Altaposten avsløre at en kristen grunnskole tok ut sider fra skolebøker, som omhandlet seksualopplysning. Belysning av denne type saker møtes med omfattende kritikk i lokalsamfunnet og trusler om å si opp abonnementer, men vi mener dette er saker som har en naturlig plass i det offentlige rom.

Rolf Edmund Lund

Mediehuset Altaposten