Vi må erkjenne at Trønderbladet ikke har klart å sette agenda i lokalsamfunnet i den graden vi har ønsket. Det kommer av et svært høyt produksjonspress, som sjelden gir anledning til å gå i dybden. Målet er selvsagt å kunne sette agenda selv i større grad framover.

Målet er også å bli en større nettavis, og spesielt få våre abonnenter til å ta i bruk Pluss-løsningen på nett. Med synkende annonseinntekter blir abonnementsinntektene stadig viktigere.

Allerede i januar var det mye som tydet på at skatten for 2015 var ulovlig utskrevet. Kommunen hadde rett og slett overskredet fristen med et halvt år. Mange innbyggere og firma reagerte på dette, noe som fikk bred dekning i Trønderbladets spalter. Vi undersøkte også selv, fikk mange dokumenter utlevert og fikk Sivilombudsmannen på banen. Saken endte med en knusende uttalelse fra Sivilombudsmannen, og kommunen tilbakebetalte skatten til samtlige innbyggere.

Som vanlig var en stor del av redaksjonen med på Hellkonferansen. I tillegg har to av journalistene vært på kurs på IJ i løpet av året. Vi har også leid inn kursholdere i fotojournalistikk og video, og gjennomført kurs for samtlige i redaksjonen.

Hvordan går utviklingen fra papir til nett? I hvor stor grad går det ut over papiravisa?
Papiravisa holder seg relativt bra. Vi redesignet avisa i april, og får svært gode tilbakemeldinger på den «nye» avisa. På nett har vi ikke den posisjonen vi ønsker (og trenger), spesielt i Melhus. Vi sliter med at mange innflyttere ikke har noen tilknytning til lokalavisa.
Vi er svært opptatt av å levere raskt på hendelsesnyheter. Dette er jo på nett, og tidsbruken på dette går nok i noen grad ut over tiden vi kan bruke på store reportasjer. Disse reportasjene kan imidlertid like gjerne være på nett som på papir, slik at det er litt kunstig å dra opp en konflikt mellom nett og papir. Hvis det finnes en slik konflikt, er det å begrense ressursbruken på sideproduksjon for å kunne bruke ressursene på innhold.

Nedbemanningen, status – utfordringer
Polaris’ sluttpakker ble tilbudt alle ansatte. To takket ja, én i marked og en i redaksjonen. Den ansatte i markedsavdelingen (kundesenter/salg) har sluttet, mens journalisten slutter i august 2017. Trønderbladet har dermed nedbemannet fra 10,2 til 8,2 årsverk.

Konkurransen fra sosiale medier og annen informasjonsvirksomhet.
Den er økende. Vi har ingen direkte lokalaviser å konkurrere med på nett, men merker i økende grad at politikere og andre publiserer nyhetene på Facebook. Dette gjør at vi må publisere våre artikler enda raskere enn før.

Kommunikasjonen med brukerne.
I hvilken grad forklarer man publikum sine journalistiske valg?
Kommunikasjonen med brukerne er i stor grad på telefon eller på Facebook. Vi opplever imidlertid at det er få som etterspør noen forklaring på våre journalistiske valg. Kildene, derimot, vil gjerne ha begrunnelser for våre prioriteringer. Da går det i stor grad på hvorfor vi ikke prioriterer akkurat dem høyere.

 Hva våget vi? Hva publiserte vi av saker som vi visste ikke ville falle i god jord hos vårt publikum?
Det er ingen saker der Trønderbladet har tatt stilling og «kommet på kant» med vårt publikum. Men det er tilfeller der vi har blitt kritisert for i det heletatt å omtale en sak. Noen mener tydeligvis at en lokalavis skal være en heiagjeng og kun omtale det positive. Det er vi ikke enige i.
Et eksempel på dette er en helseundersøkelse som ble gjort i Midtre Gauldal. Den viste at barn og ungdommer i kommunen var overvektige, lite aktive og drakk mye alkohol. Tallene i Midtre Gauldal var betydelig verre enn i andre kommuner. Dette omtalte vi bredt, fagfolk uttrykte sin bekymring i våre spalter, og vi så på hva kommunen burde gjøre. Noen mener vi gjennom dette henger ut barna og kommunen. Vi ser på dette som en del av vårt samfunnsoppdrag.