Den fjerde Norfakta-målingen over vår utbredelse viser at vi opprettholder en digital daglig dekning på 70 prosent (ukentlig på 85 prosent). Og hvis man inkluder papirutgavene, viste siste måling at 98 prosent av vår voksne befolkning leser en eller flere av våre kanaler gjennom uka. Dette er klart foran alle konkurrenter, foreløpig også foran Facebook på lokale målinger.

Lokalavisa står derfor langt framme i folks bevissthet og mediebruk. Det er selvsagt veldig hyggelig. Men det er også forpliktende i den forstand at det er gitt oss mye makt i å formidle det viktigste fra Hitra og Frøya i et så sannferdig og nyansert bilde som mulig.

Den lokale konkurransen mot NRK, mot adressa.no, mot froya.no og andre, er fortsatt en sterk “drive” i redaksjonen og er et pluss for å drive fram nytt innhold i spennet mellom større journalistiske prosjekter og det kjappe (men viktige) nærstoffet. Vi har også gjennom flere år vektlagt Facebook som konkurrent i oppmerksomhet og tidsbruk, og også som lokal innholdsleverandør. Og i stedet for å stilltiende se på at sosiale medier tar kjerneområde etter –område fra lokalavisene – som foreningsliv, arrangementer, kommunal info, politimeldinger osv. - har vi de senere årene bygd digitale tjenester som kan ta noe av kontrollen tilbake på disse områdene. 

Likevel merkes konkurransen fra californiske Facebook og Google godt, kanskje først og fremst på kommersiell side av bedriften.

Produktutvikling digitalt: Samspill med sosiale medier

Nytt av 2016 er at vi har brukt året til teknologisk fornying av tjenestene MittLag.no og kalenderen (nå omdøpt til HFkalenderen.no). Vi har også en nyhetsaggregator som automatisk henter SoMe-postinger fra Twitter (filtrert på lokale stedsnavn) og lokale Facebook-grupper (lag, foreninger, kommuner, skoler o.l.), og også bygget en annonse-funksjon som gir lokal handelsstand mulighet til å utnytte Instagram-teknologi på vår nettavis. 

Når alt dette nå er mobiltilpasset og bygd på samme teknologiske plattform, setter det oss i stand til å tilby nyhetsstrømmen for leserne våre på en helt ny måte. Vi forbereder nå vår nye nyhetsapp som skal gi leserne en blanding av redaksjonsstyrte nyheter, nyheter og info basert på personlige preferanser samt lokalt innhold levert direkte fra SoMe. (Vi rakk ikke lansering før nyttår, men er forhåpentlig ikke langt unna.)

Vi kan ikke vite om vi vil lykkes; men vi er overbevist om at vi står sterkere i kampen enn om vi ikke har tatt disse grepene. Og vi tror dette er avgjørende for å beholde lokalavisa som det viktigste informasjonstorget i lokalmiljøet.

Produktutvikling digitalt: Nytt papirdesign

Det var våren 2016 cirka sju år siden forrige gang papiravisa endret utseende. Vi har gjort små, umerkbare tilpasninger flere ganger disse årene, men denne gangen ble endringene store. Samtidig med nytt utseende og noen nye spalter, slapp vi også vår nye logo.

Til å utforme nye Hitra-Frøya har vi brukt de skotske avisdesignerne Ally Palmer og Terry Watson, samt støttet oss på intern design-kompetanse. Designerne har tonet ned bruken av tykke, store overskrifter, og vil heller kommunisere med lettere skrifttyper. Bildeflatene er blitt mer definerte og vi har forsøkt å gi notisene, som i stor grad forsvant i ressurs-forflytning til nettet, en renessanse.

Det er uansett innholdet i ei avis som er viktigst, og som alltid skal ha vår førsteprioritet. Men vi håper og tror at den nye avisa vil gi leserne en enda bedre leseopplevelse med velkjent blanding av nyheter, sport, kultur, familiestoff, helgestoff og oppsummering av de viktigste som har skjedd siden forrige utgave.

Logoen er en modernisering av den velkjente Hitra-Frøya logoen, som vi har brukt i veldig mange år, med en tydeligere link til våre digitale kanaler.

Innholdet stokket vi om en del på. Nyhets-seksjonen ble flyttet helt fram i avisa, det samme med debatt-sidene. Familiesidene "Øyværinger" har fått den sentrale plassen på de to neste siste sidene i avisa. Og på sistesida lanserte vi en bedre og mer innholdsvik værmelding, samt en ny spalte om og med øyværinger. Helgeseksjonen har fortsatt ha de store reportasjene, men også en fornyet versjon av Helgepraten. Blant annet.

Produktutvikling: Justering av kurs for HF+

Lokalavisa var relativt tidlig ute med en pluss-løsning. Vi gikk imidlertid forsiktig ut i markedet, av to grunner: 1) vi var redd for at hard plussing ville ødelegge for nettrafikken 2) avisleserne var ennå nokså ukjente med digital betaling og pluss-løsninger og vi var usikre på reaksjonene i lesermarkedet.

Vår forsiktighet var nok medvirkende til at de store oppturene lot vente på seg. Inspirert av, og basert på erfaring fra andre aviser, la vi om strategien midtveis i 2016. Da løftet vi pluss-sakene ut av den faste ”boksen” på fronten og ut i den ordinære nyhetsflyten. Vi iverksatte også nødvendige endringer i publiseringstidspunktene (jevnere gjennom uka). Det har tatt sin tid å endre rutinen/kulturen i redaksjonen fra å tenke deadline rundt våre to ukentlige papirutgivelser, til det å kunne presentere godt abonnementsinnhold alle sju ukedager. Der har vi hatt en klar forbedring utover høsten. 

Og begge disse grepene er trolig medvirkende til at kurvene på salget har snudd. Vi har hatt en vedvarende økning i abonnementsmassen gjennom hele høsten.

Konkurransen fra sosiale medier:

Vi har i flere år hatt et postulat om at vi i tillegg til et stabilt grunnfjell av god journalistikk, må tilby leserne våre digitalt innhold kjent fra ”den gode gamle papiravisa”. Vi har kalt dem fjelltopper vi skal vinne, og er eksempelvis kommunal info,  arrangementsinfo, lag/foreninger, lokal handel ++

På alle disse fjelltoppene blir lokalavisene utfordret av sosiale medier. Selv den lokale lensmannen publiserer (nyhets)saker på en åpen Facebook-gruppe, i tillegg til de lynraske Twitter-meldingene. 

Dette er selvsagt en utfordring – hurtighet er et viktig aspekt i kampen om oppmerksomheten. 

I et forsøk på å fortsatt være navet for lokal info, også denne type meldinger, har vi bygget en nyhetsaggregator som sorterer og presenterer Twitter-meldinger fra politi (filtrert på lokale stedsnavn) og Facebook-postinger fra utvalgte offentlige Facebook-grupper, som kommuner, idrettslag osv. Dette har vært et vellykket grep. Leserne våre får info på vårt nettsted i omtrent samme øyeblikk som det postes på Twitter/Facebook, og avsenderne av disse opplysningene når et større publikum

Samme langsiktige effekt håper vi den gratis foreningstjenesten Mitt Lag samt eventkalenderen HFkalenderen skal ha. Jo flere vi knytter til oss, jo mer lokal info går gjennom vårt informasjonstorg, side om side med det redaksjonelt produserte innholdet.

 

Informasjonsvirksomhet - betalt og ikke betalt

Content Marketing: I 2016 har også vi beveget oss – etter mange og lange diskusjoner – inn i det ukjente farvannet Content Marketing, eller innholdsmarkedsføring. Internt har vi klare skiller på hvem som gjør hva og hva som er hva, men likevel er vi samtidig usikre på hvor mye leserne oppfatter av dette skillet.

Lokalavisas markedsavdeling har hyret en egen medarbeider som skriver/fotograferer/videoproduserer for kundene, og ingen av journalistene er involvert på noe vis.

Vår HFguiden - et månedlig bilag i papiravisa - var inntil 2016 et redaksjonelt bilag om lokalt næringsliv, med tradisjonelle annonser og redaksjonelle artikler (bedriftsreportasjer og lederstafetter). Med innføring av av content marketing blandet vi også inn betalte artikler i samme bilag. Men vi innså relativt tidlig at denne blandingen gjorte oss enda mer uryddige, sånn at nå er HFguiden rendyrket for betalt, kommersielt innhold (enten annonsene framstår som artikler eller er tradisjonelle) og redaksjonens eget næringslivsstoff er flyttet inn i hovedavisa.

Vi merker et økende tilfang av de mer eller mindre ferdigskrevne artiklene som kommer gjennom pressemeldinger. De kommer som tradisjonelt fra kommersielle aktører, men stadig oftere også fra offentlige/politiske, også lokale. Vi leser gjennom alt før eventuell bruk, og foretar evt. justering av vinklinger og fjerning av info, men kan ikke legge skjul på at de av og til blir (for) lett å ty til i en hektisk hverdag. 

Hvordan kommuniserer vi med brukerne?

Vi forsøker å være kjapt tilstede med svar på spørsmål og kommentarer som kommer inn. Også de som kommer i kommentarfelt på egne plattformer og via på Facebook. Utover dette har vi ingen ”slik gjorde vi det-”spalte.

 

Hva våget vi?

Vi jobber og virker midt i Norges ledende havbruksområde. Over 30 prosent av de sysselsatte jobber tilknyttet denne næringa, enten direkte eller indirekte gjennom leverandører/servicebedrifter, og dermed også betydningsfull for våre lesere. 

Sist år har vært et utfordrende år også for havbruksbransjen sjøl, med omfattende luse-problemer og flere negative artikler i lokal, regional og nasjonal presse. Vi føler at vi har vært rimelig “påkopla” her. Vi skal ikke være noe bransje-avis, men vi har hatt vært tilstede og rapportert fra de viktige hendelsene, selv om de lokale gigantene har blitt stilt i et dårlig lys i opinionen. Så her kan vi si at vi har våget.

Men utfordrende - og der vi ser at vi ikke er gode og grundige nok - er at omsetningen i denne bransjen vokser til “astronomiske” høyder og de lokale firmaene brer seg utover i konglomerat nasjonalt og også internasjonalt. Med tre faste journalister som skal dekke alle samfunnsområder i tillegg, sier det seg at vi ikke kan holde denne store bransjen under godt nok oppsyn alene. 

Vi har i 2016 innledet et prøveprosjekt med stoffutveksling mellom oss og bransjenettstedet iLaks.no om havbruksnyheter.  Utvekslingsavtalen skal evalueres til våren, men det foreløpige inntrykket er at den har sikret større tilfang av havbruksnyheter på begges nettsteder, og at vi som egen redaksjon har fått bedre tid både til andre nyheter og til å følge både de gode sidene og de mer utfordrende sidene ved havbruksvirksomheten.