Budskapet over er visjonen til Jærbladet, og hver dag jobber avisa for å leve opp til denne. Jærbladet skal være først og best på nyheter fra kommunene Time, Klepp og Hå. Jærbladet skal være limet som binder de rundt 60.000 innbyggerne sammen, og som setter dagsorden, engasjerer, gleder og skaper debatt på Jæren.

Jærbladet skal publisere et relevant og mangfoldig innhold på papir; et nyhetsinnhold som bygger og engasjerer for et levende lokaldemokrati og som skaper identitet. Digitalt (nett, mobil, sosiale medier) er det nyheter først. Vår viktigste nyhetskanal er mobil.

Redaksjonen i Jærbladet er de siste årene blitt betydelig redusert, noe som gjør at vi må prioritere på en annen måte. Ettersom sidetallet har gått noe ned, er det viktig at vi i hver avis kan ha en bærende nyhetssak. Det vil si saken som som blir snakkisen på Jæren denne dagen. 

Men Jærbladet skal fortsatt bestå av en kombinasjon av hardt nyhetsstoff, lett reportasjestoff og myke folksaker.

Noen stoffområder har større prioritert for Jærbladet enn andre. Avisa dekker tre av Norges viktigste jordbrukskommuner, og dette skal naturligvis gjenspeile seg i spaltene.

I sommer laget Jærbladet en videodokumentar på tre episoder kalt "Ungar i fjoset". Denne tok for seg hvordan det er å vokse opp på gard, og om jærbuen er mer vant til å arbeide enn andre. Videodokumentaren ble fulgt opp i papiravisa med flere relevante artikler om gårdsliv. 

Her kan du se første episode av dokumentaren "Ungar i fjoset".

Næringsliv er at annet viktig område fot Jærbladet. Spesielt saker som handler om bygg og anlegg er det stor interesse for på Jæren. Lastebiler og store maskiner er i særdeleshet noe som blir godt lest. Dette blir det også tatt hensyn i prioriteringen av saker. 

Sport blir også veiet tungt i Jærbladet. Sporten har en egen journalist, og spesielt Nærbøs fremadstormende håndballag i 1. divisjon og Brynes fallerte forballag blir fulgt tett. 

I 2016 hadde samfunnsansvaret spesiell betydning for Jærbladet. I april var det folkeavstemming på Jæren om Time, Klepp og Hå skulle slås sammen til én kommune. Dette var den viktigste saken på mange år både for innbyggerne på Jæren og for Jærbladet. 

Jærbladet bestemte seg tidlig for at vi skulle prioritere denne folkeavstemmingen tungt. I så godt som hver avis fra januar og fram mot den store dagen 25. april, serverte vi leserne aktuelle og relevante problemstillinger i forbindelse med den plangte sammenslåingen. Fokuset var hele tiden fra et innbyggerperspektiv: Hva ville en sammenslåing av de tre kommunene få å si for folk på Jæren. Vi undersøkte mulige konsekvenser for ulike samfunngrupper, aldersgrupper og utkantstrøkene. 

Jærbladet ble også en vikitg debattarena. En stor prosentandel av de 553 leserbrevene avisa hadde på trykk i 2016, omhandlet kommunereformen. 

I forbindelse med folkeavstemmingen arrangerte Jærbladet i samarbeid med NRK Rogaland en direktesendt debatt. Panelet besto av representanter fra både ja- og nei-siden, og det var mulig for publikum å komme med spørsmål. Sendingen ble streamet direkte både på Jærbladets og NRKs nettsider, Samarbeidet med NRK fungerte svært godt, og var en vinn-vinn-situasjon for alle parter. Jærbladet fikk nytte godt av NRKs tekniske kompetanse og erfaring med direktesendinger, mens NRK fikk utnytte Jærbladets lokale kompetanse og nettverk. Til sjuende og sist fikk seerne en god tv-sending bidro til å gjøre dem mer opplyst om den aktuelle promblemstilingen.

Halvannen uke før folkeavstemmingen ga Jærbaldet ut en spesialavis. Vi kalte den «Me elskar Jæren - uansett». Hele avisa besto av patriotiske saker og historier om Jæren og regionens kultur. Utgangspunktet for avisa var å skape samhold og felles identitet i en periode hvor det ellers var steile fronter for eller mot kommunesammenslåing. Jærbladet selv tok ikke standpunkt i sammenslåingsdebatten, men premisset for den spesielle utgivelsen var at samme hva som skjer den 25. april, så elsker vi Jæren. 

Det endte med nei fra folket til Jæren kommune, og oppslutningen rundt folkeavstemingen var nærmere 60 prosent i Klepp og Hå, mens den var 53 prosent i Time. Vi tror at Jærbladets innsats i månedene før avstemmingen var en viktig grunn til at oppslutningen ble så høy. Avisa gjorde det også enklere for innbyggerne å vite om de skulle stemme ja eller nei til Jæren kommune. 

April 2016, måneden da folkeavstemningen ble holdt, er den mest besøkte måneden noen sinne på Jærbladets nettside. Og aldri har flere vært innom jbl.no enn på selve valgdagen. Den 25. april 2016 hadde vi totalt 148.000 sidevisninger, noe vi aldri har vært i nærheten av tidligere. 

2016 var et spesielt år for Jærbladet. De økonomiske nedgangstidene gjorde at avisa for første gang i sin 68-årige historie ble nødt til å redusere bemanningen. Fra høsten 2015 til høsten 2016 ble redaksjonen redusert fra 13 til åtte medarbeidere. Til tross for dette opplever Jærbladet framgang, og i 2016 ble det satt flere nye rekorder på nett.

Jærbladet har hatt stabile opplagstall de siste årene, men med en svak nedgang. Fra 2015 til 2016 mistet avisa rundt 20 abonnenter, noe som i disse tider å sies å være høyst akseptabelt. 

På nett har imidlertid utviklingen vært formidabel. 2016 ble tidenes beste år for jbl.no - med klar margin. Sammenlignet med 2015 (tidenes nest beste år) er vi bedre på alle områder som det er mulig å måle digitalt. 

I løpet av 2016 hadde vi totalt 17 millioner sidevisninger på jbl.no, det er en økning på 1,9 millioner eller 12,44 prosent fra året før. I 2014 hadde vi «bare» 11,8 millioner sidevisninger, og 2016 ble med det 43,9 prosent bedre enn for to år siden.

Ser vi på fluktfrekvens var tallet i 2016 49,63 prosent, mens det året før var 52,83 prosent. Dette betyr at flertallet som gikk inn på Jærbladet på nett i 2016, klikket seg videre på sida, mens flertallet i 2015, klikket seg ut. 

Den gjennomsnittlige øktvarigheten, altså hvor lenge leseren er inne på nettsida, gikk også opp fra 2015 til 2016. I 2016 var tida 5 minutter og 40 sekunder, mens snittet året før var 20 sekunder lavere. Leserne besøker også flere sider når de er inne på jbl.no. I 2016 var antall sider per økt i snitt 2,51. I 2015 var snittet 2,44, noe som betyr en økning på 3 prosent. 

Unike brukere i 2016 var 1.062.000, mens det i 2015 var 1.021.000. Vi snakker altså om en vekst på 41.000 unike brukere. 

De ti mest leste sakene på jbl.no i 2016:

1. Morten fann ein halv million i postkassa si - for andre gong! - 44.100

2. 17 år gamal jente omkom i traktorulykke på Nærbø - 26.679

3. Kvar dag brukar han over ein time på å vaska lastebilen - 22.694. Totalt: 72.000!

4. Fann fire døde dyr i Klepp-bustad - 19.521

5. Andrea er uønsket i Klepp etter kritiske uttalelser - 18.298

6. «Thorir er hel ved. Han er mitt gull.» - 16.817

7. Folket har talt: Kontant nei til Jæren kommune - 16.408

8. Høyr den nye versjonen av «Heim te' Jæren» - 13.925

9. Åpnet snopebutikk midt i smågodtkrigen -11.968

10. Namnet frigitt etter dødsulykka på Nærbø - 11.933

Dette var i flere tiår regelen for hvordan Jærbladet skal redigeres. Tidene har riktignok endret seg, men budskapet blir fortsatt trukket fram når det dukker opp spørsmål om hvordan saker skal presenteres.

Den etiske standarden er viktig for Jærbladet, og etiske spørsmål er ofte oppe til diskusjon før publisering.

Jærbladet ble ikke klaget inn til PFU i løpet av 2016.