Presidentvalget i USA

Valget av ny president i USA etter Barack Obama dominerte nyhetsbildet gjennom hele 2016. Dagsavisen har, i likhet med andre medier, dekket kampen om makten over Det Hvite Hus svært tett, både gjennom vår korrespondent Heidi Taksdal Skjeseth i New York, og fra Oslo. I dagene før selve valget styrket vi i tillegg vårt USA-kontor med journalister fra Oslo. Det var viktig for oss å prioritere dette, interessen og engasjementet rundt dette valget har av åpenbare grunner vært større enn ved tidligere presidentvalg: Forskjellen på kandidatene har vært tydelige både under primærvalgene, og i selve valget mellom Hillary Clinton og Donald Trump. I vår dekning prioriterte vi å gi leserne innsikt gjennom dybdeartikler om forskjellene mellom de ulike kandidatene, både i primærvalgene og i selve presidentvalget, og gjennom møter med støttespillere og vanlige velgere i USA. I etterkant av valget, lanserte vi umiddelbart kampanjen #viktigstformeg, der leserne kunne skrive til sjefredaktøren. Vi ønsket å lytte enda mer til de strømningene som ikke bare preget det amerikanske valget, men også sprer seg til Europa. Omtrent 350 lesere skrev brev til redaktøren, og alle fikk personlige svar i retur. Kampanjen har resultert i flere leserinnlegg fra vanlige lesere i våre aviser, og vi har også gjort små endringer på det redaksjonelle produktet, basert på tilbakemeldingene.

Brexit og veien videre for EU

En annen av årets store utenrikssaker, som preget også Dagsavisen, var flertallet i den britiske folkeavstemningen om å gå ut av EU. I Storbritannia utløste det blant annet en voldsom maktkamp i Labour. I EU utløste det en debatt om veien videre for EU, om høyrepopulisme på frammarsj, sviktende tillit til den politiske eliten og frykt for at flere land skulle følge etter. Dagsavisen gjennomførte flere reportasjereiser til Storbritannia i forbindelse med folkeavstemningen, og har ellers valgt å dekke det tungt gjennom analyser, kommentarer og bakgrunnsartikler.

Ytre høyre i Europa

Flere land i Europa har vært preget av høyrepopulistisk framgang i 2016. I Østerrike fikk Norbert Hofer fra det ytterliggående høyrepartiet FPÖ nær halvparten av stemmene under presidentvalget. I Frankrike har Front National vært største parti på målinger. Også andre land har vært preget av samme utvikling. Både i Norge og andre land har framveksten av innvandringsfiendtlige selvjustisgrupper som Odins Soldater preget nyhetsbildet.

Terror

I likhet med 2015, da verden ble rystet av store terrorangrep i blant annet Frankrike, var også 2016 preget av en rekke terrorangrep. Noen land var hardere rammet enn andre, ikke minst et land som Tyrkia, som opplevde en rekke blodige angrep, og land som Irak. I juni preget terroren mot en nattklubb i Orlando nyhetsbildet. Måneden etter ble 84 mennesker drept da en mann kjørte en lastebil inn i folkemengden på strandpromenaden i Nice på den franske rivieraen, under feiringen av landets nasjonaldag, 14. juli. Også angrep i Brussel og Berlin har preget nyhetsbildet. For Dagsavisen har det vært viktig å gå inn i diskusjonen om terroren, og hvordan den skal møtes.

Krigen i Syria

Med flere hundre tusen døde og millioner av mennesker på flukt har krigen i Syria preget nyhetsbildet helt siden starten i 2011. For Dagsavisen har det fra starten av vært viktig å følge denne krigen tett, det har vi fortsatt med i 2016, et år som blant annet har vært preget av kampen om Aleppo og diskusjonen om hvorvidt Norge skulle sende styrker til landet.

Norsk utenriks- og forsvarspolitikk

Norske styrker til Syria har vært en av flere debatter rundt norsk utenriks- og forsvarspolitikk det siste året. Denne debatten har også utløst en annen debatt, om åpenhet, eller snarere mangel på åpenhet, i diskusjoner rundt beslutningen om å sende norske soldater i krig eller ikke. Samme diskusjon har vi også hatt rundt evalueringen av Afghanistan-krigen. I en rapport fra Godal-utvalget, som evaluerte norsk krigsdeltakelse i Afghanistan, var nettopp manglende åpenhet tema. Rapporten bidro også til å løfte krav fra flere hold om en tilsvarende evaluering av norsk deltakelse under bombingen i Libya. I tillegg har diskusjonen om langtidsplanen for Forsvaret vært en av de store politiske sakene, og har utløst en grunnleggende debatt om hvilket forsvar vi skal ha. En annen sak som preget debatten om norsk utenrikspolitikk og forholdet til USA var spørsmålet om varsleren Edward Snowden skulle kunne komme til Norge for å motta Ossietzky-prisen. Dagsavisen har fulgt denne saken nøye, og selv oppfordret norske myndigheter på lederplass til å la Snowden komme til Norge med garantier om at han ikke ville bli utlevert til USA. For Dagsavisen er saker om Norge i verden en viktig prioritet, vi har derfor dekket alle disse sakene tett.

Migrasjon, innvandring og integrering

2015 var preget mer enn noe av flyktningkrisen og norsk asylpolitikk. Krisen har ikke avtatt, men diskusjonen rundt den har endret seg. Debatten i 2016 handlet om lukkede grenser og innstramminger over hele Europa, fra smykkelov til grensekontroll, og om forhandlinger om en flyktningavtale mellom EU og Tyrkia. I Norge har debatten vært preget av hard dragkamp om asylforliket, om innstramminger og situasjonen for flyktningene som kom over Storskog. I 2015 gjennomførte Dagsavisen flere reportasjereiser til Italia og Hellas. Også i 2016 har vi prioritert slike reiser i et ellers trangt redaksjonsbudsjett. Vi har hatt to store reportasjer gjennom året om forholdene for flyktninger som er strandet i Hellas.

Politikk, samarbeid og budsjettkaos

Hvem skal styre etter valget i 2017? Hvilke allianser vil vi få i norsk politikk? Vil samarbeidspartiene i dagens regjering holde sammen? Slike spørsmål har vært sentrale i norsk politikk gjennom 2016. Ikke minst under en lang dragkamp om statsbudsjettet mellom regjeringen og støttepartiene. Det ble spekulert i om striden rundt klima var stor nok til at det kunne utløse regjeringskrise. Norsk politikk har også vært preget av strid rundt sentralisering, på flere områder, med striden rundt kommunereformen som den viktigste. Trygve Slagsvold Vedum og Senterpartiet har i 2016 surfet på en nei-til-sammenslåings-bølge.

Arbeidsliv

Har vi en arbeidsløshetskrise i Norge? På tross av en vedvarende høy arbeidsløshet og en oljekrise det siste året, er det fra regjeringen blitt argumentert for at det ikke har vært en arbeidsløshetskrise. Dette er blitt motsagt fra blant andre LO. For Dagsavisen har arbeidsløsheten og krisen i oljeindustrien vært en prioritet. En av de sakene vi har fulgt tettest dette året er den fire uker lange streiken i hotell- og restaurantbransjen, med krav fra Fellesforbundet om lokal forhandlingsrett, et krav som ble innfridd. Arbeidsliv har alltid vært helt sentralt i Dagsavisens journalistikk. I 2016 har vi prioritert opp arbeidslivsjournalistikken ytterligere.

Etter 22. juli

Sommeren 2016 var det fem år siden terroren i regjeringskvartalet og på Utøya. I Dagsavisen ropte støttegruppa etter 22. juli varsku om manglende oppfølging av ofre og etterlatte. Mange sliter med psykiske plager og sorgreaksjoner, og på grunn av all oppmerksomhet rundt saken var det først nå den store sorgen slo inn for mange. Skoleverk, kommuner og helsevesen ble kritisert for ikke å følge opp ofre og etterlatte lenger. 2016 var også preget av striden om plasseringen av minnesmerket etter tragedien i 2011. Rettssaken rundt soningsforholdene for Anders Behring Breivik hadde også en naturlig plass i nyhetsbildet. Dagsavisen var til stede under rettssaken med egen kommentator, men valgte en svært begrenset dekning ut over dette.

Panama-papers

Millioner av dokumenter lekket til tyske Süddeutsche Zeitung avdekket blant annet at 12 statsoverhoder, en rekke andre politikere og milliardærer, hadde selskaper i skatteparadis. Dokumentene ble gjennomgått og presentert av en internasjonalt journalistnettverk, inkludert Aftenposten i Norge. Avsløringen førte til en omfattende debatt om skatteparadisenes sentrale rolle i finansindustrien. Papirene viste at også 200 nordmenn hadde selskaper i skatteparadis, og at DNB, gjennom sin filial i Luxembourg, over lang tid hadde tilbudt kundene å organisere postboksselskaper på Seychellene. Dette var en viktig sak for Dagsavisen.

Året da helter døde

David Bowie. Prince. Leonard Cohen. Gamle pophelter gikk bort én etter én i 2016. Det preget alle, ikke minst en avis som Dagsavisen, som holder musikkjournalistikken svært høyt.

Facebook, makt og sensur

Et ikonisk bilde fra Vietnamkrigen utløste i 2016 en omfattende debatt i Norge om Facebooks makt over livene våre og forholdet mellom sosiale og tradisjonelle medier. Debatten startet da Facebook sensurerte bilde av unge Kim Phuc som løp naken fra napalmbombene. Nakenheten gjorde at Facebook fjernet statusoppdateringer med dette bildet. Dagsavisen var blant de første avisene som skrev bredt om dette, og bidro til å løfte debatten da vi intervjuet Kim Phuc, som selv uttrykte stor skuffelse over Facebook, og understreket at dette bildet ikke handlet om nakenhet.

#viktigstformeg-kampanjen

I etterkant av det amerikanske valget, lanserte vi umiddelbart kampanjen #viktigstformeg, der leserne kunne skrive til sjefredaktøren. Vi ønsket å lytte enda mer til de strømningene som ikke bare preget det amerikanske valget, men også sprer seg til Europa. Omtrent 350 lesere skrev brev og eposter, mange av dem på flere sider, til redaktøren, og alle fikk personlige svar i retur. Kampanjen har resultert i flere leserinnlegg fra vanlige lesere i våre aviser, og vi har også gjort små endringer på det redaksjonelle produktet, basert på tilbakemeldingene.

Slik presenterte vi det som ble årets viktigste lesermobilisering i Dagsavisen, Fremtiden, Dagsavisen Østfold og Rogalands Avis:

Kanskje er du mest bekymret for pensjonen din, skoler som forfaller og bassenger uten vann, arbeidsplasser som er truet, den manglende dugnadsinnsatsen i borettslaget eller ungene som aldri ringer. Eller kanskje er det noe du mener vi ikke har belyst godt nok på andre store samfunnsspørsmål som miljø, fattigdomsbekjempelse, ruspolitikk eller integrering. Noen frykter kanskje for stabiliteten i Europa mens andre vil ha Norge ut av NATO og EØS. Kanskje bor du på et sted der det knapt finnes politi lenger, eller har synspunkter på sykehus, fastlegeordning, helsekøer eller barnehager og kontantstøtte. Uansett vil vi høre nettopp din stemme.

Med hjertet i enda flere byer

Dagsavisen har sitt største nedslagsfelt i Oslo, og lokaljournalistikken i hovedstaden har historisk vært svært viktig for avisa. Lokalvalget i 2015 viste hvor viktig journalistikk rundt lokale forhold er, men samtidig viste det hvor nedprioritert politikken for Oslo har vært - ikke bare i Dagsavisen, men også andre medier. I løpet av 2016 ble denne satsingen kraftig økt, og vi har nå fem årsverk som driver lokaljournalistikk i Oslo.

Vi har satt av egne sider til lokal journalistikk, til sammen fire-seks sider daglig på papir og har etablert egne nettsider for Oslo. I tillegg produserer redaksjonen i Rogalands Avis  halvparten av avisen i det som er en kombinasjonsavis av Dagsavisen og RA for Stavanger-markedet. På det sentrale Østlandet hadde vi fra før nettsteder og lokale sider i sonede papirutgaver fra Drammen og Moss. I 2016 ble dette utvidet til tre ekstra byer; Fredrikstad, Sarpsborg og Halden.

Å styrke det lokale mediemangfoldet ytterligere er en viktig del av strategien vår framover.

Eventyrlig digital vekst

https://www.medier24.no/artikler/samarbeid-og-nye-lokalutgaver-gir-digital-vekst-for-dagsavisen-trafikken-oker-og-annonseinntektene-har-sjudoblet-seg/363185

Det har vært helt nødvendig å gjøre en stor jobb med å styrke posisjonen vår digitalt, og utvikle avisproduktet for å tilpasse det folks digitale hverdag. Vi har jobbet mye med utvikling av nettsidene våre, både dagsavisen.no og debattportalen nyemeninger.no, men også lokale sider for alle byene vi er i. Ved utgangen av 2016 var månedlige antall klikk og digitale brukere i Dagsavisen-familien seks ganger høyere enn for bare to år siden.

Kombinasjonen av Dagsavisens nasjonale og internasjonale kommentarvirksomhet og den lokale journalistikken har vært en suksessoppskrift. De lokale sakene drar jevnt og trutt, mens den nasjonale meningsjournalistikken og de internasjonale analysene har potensial i seg til å bli lest av svært mange. Vi har det siste året sett at enkeltkommentarer, både fra interne og eksterne skribenter, leses av svært mange.

Det er motiverende for hele staben å se at meningskommentarene og analysene, selve grunnlaget for Dagsavisens posisjon, samfunnsoppgave og formålsparagraf, med dette blir mer lest enn noen gang.

De to mest leste sakene i 2016 var begge kommentarer:  

Hva med bare å gratulere med dagen? (David Stenerud) – 207.395.

Ikke følg drømmen din (Aslak Sira Myhre) – 158.827.

Lokaljournalistikken går også godt.

Mest lest i Oslo: Ektepar fra Asker besøkte Tøyen (Aslak Borgersrud) – 54.877.

Mest lest i Drammen: Dette får ikke Nav dele ut (Pernille Vestengen) – 36.815.

Mest lest i Østfold: Far skal ha straffet datter med voldtekt (Martin Næss Kristiansen) – 36.640.

Samarbeid med ANB og LO Media

I de aller fleste av Dagsavisens 133 år har vår redaksjon fungert som stamme for mye av stoffproduksjonen som ble distribuert ut gjennom det som en gang het Arbeidernes Pressekontor og som senere ble til ANB. I 2016 ble ANB solgt fra Amedia til LO Media. Da ble dette samarbeidet tatt opp igjen. Dermed distribueres Dagsavisens stoffproduksjon igjen ut til en rekke eksterne aviser og nettsteder gjennom ANB-nettverket. Den totale kraften som ligger i våre mange distribusjonskanaler utover den gamle papiravisen, fra ANB-nettverket til stoffsamarbeid med ABC Nyheter/Startsiden og våre egne over 80.000 følgere bare på Facebook, gjør at Dagsavisens meningsjournalistikk nå har større rekkevidde enn noensinne tidligere.

For Dagsavisen handler dette ikke bare om markedsgjennomslag, men også om at vi mener at vi nå er inne i en tid der det er viktigere enn noensinne å stå opp for den frie presse og våre kjerneverdier. Mektige populister i Europa og USA, inkludert USAs nyvalgte president, påvirker opinionen følelsesmessig og undergraver de redaktørstyrte medienes faktabaserte og uavhengige rapportering. Da er det sentralt å sikre at vi kan nå ut til enda flere med vårt budskap.

Emisjon

Vi startet 2016 med et håp om å ordne opp i gamle, tyngende forpliktelser og skape varig driftsgrunnlag. Dette arbeidet lyktes vi med. 

http://www.dagsavisen.no/innenriks/na-tar-vi-juleferie-med-et-tryggere-fundament-enn-vare-aviser-har-hatt-pa-nesten-20-ar-1.902595

http://www.dagsavisen.no/kultur/avishistorie-a-vere-stolt-av-og-ei-framtid-a-tro-pa-1.861843