I forskningsjournalistikkens spede begynnelse handlet det mest om å få forskerens og ekspertens ord ut til folket. Den gang stilte journalistene få kritiske spørsmål. 

I dag har denne grenen av journalistikken modnet. forskning.no er bare 15 år, men har også vært med på denne utviklingen, og er i dag en skarpere og mer kritisk nettavis. 

I 2016 gravde forskning.no blant annet i den useriøse delen av forskningen, den som tar betaling for å gi et vitenskapelig stempel til produkter som ikke virker. Og vi har hatt ekstra fokus på tull og juks i akademia. Et eksempel et da Norges mest kjente forskningsjukser, Jon Sudbø, ble ansatt som klinisk leder på et kompetansesenter for tannhelsen, som også driver med forskning.

Det har aldri før blitt publisert så mye forskning i vitenskapelige tidsskrifter, nettsider og bøker. Det er en utfordring å velge ut det viktigste, mest relevante og interessante. Vår nyhetsdesk gjør denne krevende jobben hver dag - og leserne responderer.

For forskning.no vokser. Antall besøk økte med 16 prosent fra 2015 til 2016. Økningen er særlig tydelig på mobil og fra sosiale medier. 

forskningsnyheter har lang aktualitet. Derfor går 40 prosent av besøket via søkemotorer til artikkelarkivet. I 2016 startet vi å jobbe mer systematisk med å ta opp relevante og gode artikler fra arkivet, både til nettsiden og Facebook. Det har gitt tusenvis av nye lesere på hver artikkel, og de har fått ny spredning. 

I 2016 fikk vi støtte til en satsning på økonomiforskning og faghistorie, fra henholdsvis Finansmarkedsfondet og Fritt Ord. I tillegg støtter Fritt Ord fortsettelse av fjorårets graveprosjekt om forskning som blir lagt i skrivebordskuffene framfor å bli publisert. 

forskning.no har lesere i alle aldre, også unge. Åtte prosent av leserne våre er under 19 år, det vil si cirka 3000 hver dag. I 2016 startet vi opp et prosjekt som vil munne ut i forskningsjournalistikk spesielt for de unge. 

forskning.no økte med et journalistårsverk i 2016, og vi har nå 16 ansatte. Vår ungdomsreporter ble pensjonert i 2016, i en alder av 18 år. Og vi er på utkikk etter en ny. 

En typisk dag på forskning.no kan du lese en miks av saker fra hele bredden av vitenskapen. Noen forskningsresultater er viktige for helsen til mange, andre for det grønne skiftet eller den gode skolen. 

Vi etterstreber en god miks fra alle felt - samfunn, kultur, miljø, naturvitenskap, hav, landbruk, helse og teknologi - slik at alle kan forstå.

Det er ikke alltid lett og journalistene må trenge inn i utilgjengelige vitenskapelige artikler og kilder som ikke er vant til å snakke om arbeidet sitt uten å bruke tungt fagspråk.

Vi har flere løp i den daglige nyhetsproduksjonen. Først og fremst nyhetene om ferske studier og de kritiske og grundige sakene. I tillegg kommer de artige og rare sakene, om kule fakta og merklige fenomener. 

Vi får mange lesere på denne blandingen av tungt og lett, seriøst og kuriøst, relevant for mange eller noen få. Og leserne sprer artiklene i sosiale medier. 

forskning.no har 83 eiere, universiteter, høgskoler eller andre institusjoner som driver med forskning. Dette er en unik og stabil eiermodell basert på non-profit. Det har gitt oss frihet og økte muligheter midt i mediekrisen. 

forskning.nos samfunnsoppdrag er kort fortalt å bringe forskningsbasert kunnskap inn i samfunnsdebatten. Vi gir også økt innsikt i hvordan forskning virker.

Forskning har betydning for mange: pasienter, politikere, byråkrater, studenter, foreldre, næringslivsledere – ja, egentlig alle som har behov for kunnskap på et felt. Knapt en beslutning tas i vårt samfunn uten at man konsulterer hva forskningen sier om temaet.

Men alt for ofte rapporteres forskning i mediene gjennom en og en studie. Dataspill er uheldig for barn den ene uka, mens uka etter kommer rapporten om at dataspill gjør barn flinkere på skolen. Nyheten om at havstigningen er truer kystene, blir avløst av nyheten om at den største klimafaren er smeltende tundra.

forskning.no har som mål å skrive om ikke bare forskningens resultater, men hvordan forskerne kom fram til dem og hvordan de kan tas i bruk.

I tillegg til å rapportere enkeltfunn, setter vi forskningsresultatene inn i en større sammenheng.  Vi viser fram den samlede kunnskapen på et fagfelt, der forskningen står akkurat nå.  Vi viser også fram at forskere feiler og at forskningsresultater blir misbrukt eller oversett.