Det store diskusjonen om flyktninger, innvandring og islam er kanskje vår tids aller viktigste offentlige samtale. Den kommer ikke til å gå over med det første. Og måten vi gjennomfører den på kan være avgjørende for våre barns framtid.

Nettavisen har i lang tid vært en prinsippfast tilhenger av ytringsfrihet, særlig når det gjelder kontroversielle emner (ellers er jo ikke friheten særlig verdt). Vi har derfor videreført arbeidet med det ofte utskjelte kommentarfeltet.

I Nettavisen ser vi det som en egen verdi at folk flest har en lavterskelmulighet til å si sin mening, selv om «folkets røst» ikke alltid har den språkbruk enkelte skulle ønske. På sitt verste kan kommentarfeltene være krevende for våre moderatorer. På sitt beste representerer de en utvidelse av demokratiet.

Vi har også sett det som ett av våre viktigste samfunnsoppdrag å få fram nye stemmer i den offentlige debatten. I Nettavisen er vi derfor stolte av at vi i løpet av 2016 gradvis har bygget opp en livskraftig stamme av bloggere med såkalt sekulær eller verdslig muslimsk bakgrunn.

Første ute var den norsk-iranske forfatteren Mina Bai, som i august 2016 hadde leserrekord i Nettavisen med sin blogg Muslimer med særkrav.

Ingen blogg ble mer lest i 2016 enn Mina Bais hjertesukk over muslimer med religiøse særkrav til det norske samfunnet.

Denne bloggposten har til sammen hatt over 390 000 visninger, og blitt delt 71 000 ganger på Facebook.

I løpet av året kom flere til, blant andre Lily Bandehy, Shahram Shaygani, Mahmoud Fahramand, Walid al-Kubaisi og Æsæl Manouchehri.

http://minabai.blogg.no/1471979996_muslimer_med_srkrav.html

Felles for de sekulære Nettavisen-bloggerne er at de er helt som vanlige folk - og derfor helt forskjellige. Bak begrepet «sekulær muslim» skjuler det seg både ex-muslimer, agnostikere eller tvilere, men også troende muslimer som mener at religion er en privatsak som ikke skal brukes som rettesnor i organiseringen av samfunnet.

Alle disse har vært med på å bringe den såkalte islam-debatten et sjumilssteg framover, både på grunn av sin spesielle innsikt - og fordi de er forbilder for tusenvis av innvandrerungdommer på jakt etter argumenter til bruk ved kjøkkenbordet hjemme.

Bloggerne representerer først og fremst seg selv, men noen av dem er også eksempler på den halvparten av norske muslimer som ikke er medlem i en moske. Tidligere var denne gruppen tilnærmet usynlig i samfunnsdebatten.

I andre halvdel av 2016 arbeidet Nettavisen mye med konferansen Islam.Innvandring.Ytringsfrihet. Friske meninger 2017. Konferansen er en naturlig videreføring av arbeidet med å synliggjøre de sekulære stemmene, og ble arrangert i samarbeid med LIM – nettverket for Likestillling, Integrering og Mangfold og SSI – Senter for Sekulær Integrering.

Les også bloggen: Norges viktigste stemmer http://erikstephansen.blogg.no/1477995545_norges_viktigste_stem.html

Men også andre nye bloggere satte tydelige spor etter seg i 2016. I den amerikanske valgkampen bidro både Simen A. Johannessen og George Gooding vesentlig til forståelsen av hva som skjedde da Donald Trump overraskende ble valgt til USAs president.

Den tidligere vokalisten i Turboneger, Hans-Erik Dyvik Husby, også kjent som Hank von Helvete, har gjort braksuksess som «Svartblogger og mørkemann». Det samme har «Mattedama» Vibeke Gwendoline Fængsrud, advokat Eva Jarbekk med «Personvern og teknologijuss» og «Professoren» Pinar Heggernes – sammen med barneoppdrager Anne-Britt Davidsen og 18 år gamle Martine Halvorsen, kjent fra TV-serien «Sykt perfekt».

Her nevner vi også langrennsblogger Torbjørn Nordvall, som med sin bakgrunn som tidligere pressesjef for Sveriges langrennslandslag har gitt et friskt, ærlig og uredd blikk på Norges nasjonalsport. For ikke å glemme værtjenesten Storm Geo og samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen.

Av andre samfunnsbloggere som har vært med å prege den politiske debatten i 2016 nevner vi Jan Bøhler, Mette Hanekamhaug, Jan Egeland, Mina Gerhardsen og Akhtar Chaudry.

Anna Rasmussen ligger til stadighet på toppen av Blogglisten.no med sin åpenhjertige blogg "Mammatilmichelle".

I tillegg har en rekke av våre «gamle og gode» Side2-bloggere vært med på å heve kvaliteten og leseropplevelsen i Nettavisen, blant andre «Mammatilmichelle» Anna Rasmussen, «Sophie Elise» Sophie Elise Isachsen, «Pilotfrue» Julianne Nygaard, «Pappahjerte» Peter Kihlman.

For ikke å glemme «Underlivet», et samarbeidsprosjekt mellom Nina Brochmann og Ellen Støkken Dahl, medisinerne som setter seksuell helse på dagsorden. Bloggene deres i 2016 ga grunnlag for boka «Gleden med skjeden» – som hittil er gitt ut i ni land foruten å toppe bestselgerlisten her hjemme.

Nevnes må også «Kommentarfeltet» Linn Rosenborg, treningsekspert Cornelis Elander, psykiater Fred Heggen, finansmann Jan Petter Sissener, lederutvikler Svein Harald Røine og petit-mesteren Baard Fiksdal.

I tillegg til samarbeidsbloggerne er sjefredaktør Gunnar Stavrum og nyhetsredaktør Erik Stephansen viktige og respekterte meningsbærere gjennom sine blogger.

Sjefredaktør Gunnar Stavrum ble i 2015 kåret til «Årets meningsbærer» av kollegene i Oslo Redaktørforening, på grunn av sine tydelige meninger. I 2016 signerte han alene 194 kommentarer i sin blogg «Nett på sak».

Viktig fun-fact: Alle de fem mest søkte kvinnene på Google i 2016 var bloggere.

Sjefredaktør Gunnar Stavrum signerte 194 blogger i 2016.

Nettavisen gjorde i løpet av 2016 et viktig strategisk valg og delte redaksjonen inn i avdelingene Breaking og Making (fint og engelsk må det være).

Årsaken er først og fremst at medievirkeligheten har fortsatt å endre seg i hurtig tempo siden papiravisenes og de analoge fjernsynskanalenes tid. Det var den gangen da journalistene kanskje hadde dager, i alle fall timer, før en sak skulle være ferdig til publisering.

I dag kan det stå om sekunder – og i likhet med mange andre mediehus har også Nettavisen tatt konsekvensen av det. Strategien er at noen journalister alltid har mål om å være først, mens andre skjermes slik at de fremdeles har tid på seg til å grave eller arbeide fram mer grundige saker.

Breaking skal være først, aldri dårligere enn nummer to. Alle medarbeiderne går i turnus, og må kunne arbeide på alle saksfelt – fra krim til kultur, fra politikere til kjendiser.

I dette teamet inngår også reporter/nattvaktsjef i Bangkok og korrespondent i New York, som sikrer avisen god og bred dekning også om natten, samt at vi er tidlig ute med de ferskeste nyhetene fra USA.

Nettavisen har etter omleggingen blitt raskere med å få ut nyhetene, ikke bare på avisens forside, men også til å spre dem gjennom pushvarsler og på sosiale medier.

Making har som navnet sier som mål å lage sine egne saker, eller grave fram historier som ellers ikke ville blitt fortalt. Et eksempel på dette er den store fastlegeserien på hele 13 artikler som Nettavisen presenterte høsten 2016.

Nettavisen-prisen 2016 ble delt ut i fire kategorier. Her fra Tippeligaen.

Sportsredaksjonen i Nettavisen tok et klart valg om prioritere strengt – og gå skikkelig inn for de tingene vi ønsket å satse på gjennom året. Det har båret frukter, og gitt oss enda bedre kildenettverk, bedre kvalitative saker og en kraftig økning i trafikk. Vi har definert arbeidsoppgavene tydeligere for å frigjøre tid til å skape eget innhold og utvikle vår egen journalistikk.

Topp ti mest leste sportssaker fra 2016 er et strålende eksempel. Seks av ti saker er egensaker ute fra felt, fra prioriterte satsinger. Ytterligere to saker er «kontoroppgaver» fra prioriterte satsinger, mens de to siste mest leste sakene plukket vi opp gjennom god nyhetsovervåkning av andre medier. 

Nettavisenprisen 2016 ble delt ut i fire kategorier, med tilhørende store intervjuer med prisvinnerne: Årets spiller (Tippeligaen): Jonas Svensson, Årets unge spiller (Tippeligaen): Sander Berge. Årets trener (Tippeligaen): Lars Arne Nilsen. Årets sportsnavn: Ada Hegerberg. Juryen er Nettavisens sportsredaksjon.

Den prioriterte satsingen gjorde at vi knuste lesertallene fra topp ti-lista for 2015. For eksempel hadde begge av årets saker «Bjørndalen fikk nok av framtidsspørsmål» og «Sponsorer med klar beskjed til Johaug» over 220.000 sidevisninger – dobbelt så mange som mest leste sak i 2015.

Vi har valgt å dyrke spisskompetansen i avdelinga, og våger påstanden om at Nettavisen per nå har både Norges beste hoppjournalist i Simen Lønning og Norges beste kampsportjournalist i Martin Busk.

Gjennom dekningen av overgangsvinduene i fotball har vi en unik relasjon med leserne, og leverer stadig økende tall. Overgangsliven er Nettavisens desidert mest leste saker hvert år, og 2016 er intet unntak.

Sporten leverte i 2016 Nettavisens første EM-magasin, et redaksjonelt digitalt magasin før fotball-EM, og det ble en stor suksess – både målt i lesertall og tilbakemeldinger fra lesere/marked. Her fikk vi vist fram en av sportens spesialiteter: Engasjerende, feature-profilsaker om sportsstjerner. Designet var levert av vår egen designavdeling. 

 EM-magasinet 2016 fikk svært mange lesere og gode tilbakemeldinger.

Også i 2016 har Nettavisen hatt fokus på etikk. Å holde en høy standard her er viktig i seg selv, men også i forhold til sosiale medier er det avgjørende å vise at Nettavisen er et redaktørstyrt medium forpliktet av den strenge norske Vær Varsom-plakaten.

Vi er derfor stolte av å kunne vise statistikken for de siste fem årene:

2016: 1 fellelse

2015: 1 fellelse

2014: 2 fellelser

2013: 1 fellelse

2012: 0 fellelser

Totalt ble Nettavisen klaget inn 21 ganger i 2016. Av disse kom bare åtte til reell behandling i Pressens faglige utvalg (PFU), de andre ble enten trukket, avvist eller behandlet forenklet som ubegrunnede.

I de åtte sakene ble vi frikjent sju ganger, og felt en gang.

Den offisielle lista over norske medier og fellelser i PFU i 2016 ser slik ut:

1. Aftenposten.5 fellelser av 31 klager.
2. TV 2: 3 fellelser av 26 klager.
3. Finansavisen: 3 fellelser av 6 klager
4. Tønsberg Blad:2 fellelser av 6 klager
5. VG: 2 fellelser av 38 klager
6. Bergens Tidende: 2 fellelser av 6 klager
7. Akershus Amtstidende:2 fellelser av 3 klager
8. Hamar Arbeiderblad: 2 fellelser av 5 klager
9. NRK:2 fellelser av 70 klager

Nettavisen kom her på delt tiendeplass sammen med en lang rekke på over 30 medier, som alle ble felt en gang i løpet av fjoråret.

Så må vi selvsagt legge til at Nettavisen tar den ene fellelsen svært alvorlig. Den gjaldt ukritisk klipping av en sak med bilde fra utenlandske medier, om barn som urettmessig ble beskyldt for å stjele fra turister i Thailand. Saken ble beklaget, og har ført til skjerpede rutiner innad i redaksjonen. 

                                      *

Nettavisen går inn i 2017 med stor fart, stor entusiasme og stor forståelse for samfunnsoppdraget.