Budstikkas styre vedtok våren 2016 å kjøpe tilbake egne aksjer fra Amedia, og stå helt utenfor konsern. Det er ikke mange lokal- eller regionsaviser i Norge med en slik posisjon. Budstikka er nå lokalt eid og helt selvstendig, med hva det innebærer av både å måtte og å kunne «tenke sjæl». 
  Det ble da også til gagns året da ansatte i Budstikka måtte ta modige valg om å gå motstrøms; både i redaksjon og kommersiell linje.
  For redaksjonens del, handlet det gjennom hele året om å ta tungt ansvar for nødvendig sortering i norsk offentlighet etter tragisk barnedød Da Lommedalen mistet en av sine. Med en tilhørende presseetisk debatt.
Og dessuten spisse sin journalistikk mot det som virkelig betyr noe for innbyggeren, hver dag.
  For salgsavdelingen handlet det om å snu helt om på digitalt reklamesalg, sette seg i førersetet og jobbe som et inhouse byrå. Ikke mange norske aviser kan vise til pluss-tall i digitalt reklamesalg 3. og 4.kvartal 2016. Vi har ikke hørt om sammenlignbare aviser som har samlet digitalt salg for 4.kvartal på + 8 %. Eller et lokalt, digitalsalg på +2% for hele det «bratte» året 2016.
   Konsernene som utgir de fleste regions-og lokalaviser i Norge (Schibsted, Amedia og Polaris) valgte alle å bruke 2016 på å lukke sine nettaviser og satse hardt på å konvertere både eksisterende papirabonnenter og andre nettlesere inn i digitale abonnement. Dette for å sikre brukerinntekter.
  Budstikka har sitt marked tett inntil hovedstaden. Med en stor innflytterbefolkning (2/3 er født et annet sted) og en nettavis som fortsatt vokser bratt i antall daglige brukere (+ 21 % fra 2015 til 2016). Enkelt sagt heies det på alle lag i eliteserien blant innbyggerne i Budstikkas nedslagsfelt.
  Med en slik markedssituasjon fant Budstikka det riktigst å starte i en annen ende enn mange andre i bransjen når fokuset er økte inntekter; Nemlig med å snu kurven for lokalt, digitalt annonsesalg; og det tvert.
  For å få til dette, måtte det til en total endring av salgsavdelingen - i retning av å etablere eget byrå. Internt kalt "B17" etter avishusets adresse, Billingstadgata 17. Det er selvsagt krevende å rekruttere ny kompetanse for digitalt salg og kunderådgivning samtidig som man gjennomfører netto nedbemanning. Men altså ikke umulig.
  Den dagen brukerveksten flater ut, digitalsalget er oppe og står best mulig og Budstikka evt. anser markedet som «modent», er det nærliggende å anta at også denne lokalavisen legger på brukerbetaling for nettavis. Men våre regnestykker og analyser av situasjonen ved starten av året, tydet på at det var mer penger å hente for å finansiere god journalistikk de neste par år, ved å starte i en annen ende: med å heve lokale, digitale reklameinntekter og rigge til fremtidens salgsorganisasjon som måtte se annerledes ut.
  Også i redaksjonen ble det færre ansatte i 2016. Det er selvsagt ikke slik at færre ansatte per definisjon gjør en avis bedre. Men det Budstikkas redaksjon gjorde, var å velge ut noen vesentlige områder i innbyggernes dagligliv der lokalavisen skal være virkelig god for leseren - og velge annet bort.
  Tydelige leserløfter til abonnentene gjenspeiles i nytt organisasjonskart som prioriterer spesielt: Oppvekst/skole, samferdsel, lokal politikk, meninger, magasin/undersøkende prosjekter og sport. Men også bolig, krim, næringsliv og kultur har dedikerte ansvarlige.
  Alle grupper deltok etter nedbemanning og ny organisasjon i arbeidet med å utforme "Budstikkas blåbok" for god journalistikk på prioriterte områder.
  Dette gjorde at avisen tross redusert organisasjon faktisk likevel fremsto spissere i markedet. Og antagelig noe bedre, for kunder og lesere, når leserløftene fra lokalavisen er tydelige: Budstikka skal skrive nøkternt, spennende og nyhetsrettet om hvordan det er for barn og unge å vokse opp i Asker og Bærum i 2016. Og vi har den faginterne "oppskriften" på hvordan redaksjonen bør jobbe for å lykkes.
  Dette fordi det er viktig at alle reportere er klar over hva det helt konkret betyr å levere kvalitetsjournalistikk på sitt fagområde til høyt utdannede innbyggere - som dessuten er digitale «first movers» i det norske markedet.  Derfor brukte Budstikka tid på "blåbøkene" for god lokalavisjournalistikk 2016.

2016 ble avisåret der norske redaksjoner ble utfordret og nær sagt angrepet både finansielt og politisk, spesielt gjennom retorikken i den amerikanske og franske valgkampen og delvis fra mørk blå side også i norsk politikk. Pressen som en del av "eliten" og "fake news"-påstandene gjør at tradisjonelle aviser må være enda mer skjerpet og bevisst - og rett og slett enda bedre, mer presise og faktajagende enn tidligere.
Enhver redaksjon må finne sine svar. I Budstikka prioriteres lokal politikk der alle stemmer skal slippe til og undersøkende prosjekter fra redaksjonen hardt, tross tøffe vilkår. Fordi leserne fortjener det. Og fordi det er viktig.
Barn og unge er viktige personer i Budstikkas spalter. Dette fordi de er fremtiden, de er fantastisk kreative og dyktige - og også fordi det er deres foreldre mellom cirka 35 og 55 år som skal verves som nye betalende abonnenter for lokalavis. Ingen andre skriver så godt om hvordan det er å vokse opp (skole og fritid) der dine barn bor. Ingenting betyr mer for innbyggeren, enn at familien har det best mulig.
Derfor er god og vesentlig journalistikk om unge liv både meningsfylt og prioritert i Budstikka.
Samtidig stiller det store, faglige krav til redaksjonen både når det kommer til proff og god research, etisk bevissthet og teklologisk innsikt og løsninger.

Avisårets største teklologiske utvikling og omlegging har skjedd i Budstikkas salgsavdeling, gjennom erkjennelsen av at lokalavisen måtte bli eget byrå for å få en plass ved forhandlingsbordet for bedrifenes reklamebudsjetter. 1.august 2016 var "B17" oppe og stå, og fra da pekte pilene gledelig oppover for lokale, digitale inntekter ut året.
Budstikkas analyser første halvår tydet på at avisen ville tape åtte millioner kroner i inntekter på to år, ved å prioritere brukerbetaling foran snudd reklamesalg og fakturering av digital rådgivning. Så får utviklingen (og evt vekstutflating av nye brukere) vise når det eventuelt blir riktig å gjøre begge deler.

Men også i redaksjonen måtte man tenke nytt når kommunen blir større ved sammenslåing (snart 200 000 innbyggere), antall reportere færre - og brukerne selvsagt har en forventning også om superlokalt innhold fra om Vollen, Jar, Asker og Bekkestua.
En egenutviklet nyhetsapp som også tilbyr lokalt innhold fra lokale FB-sider - som de mange idrettslagene i bygdene - ble lansert i 2016.
   Ellers har utviklingsprosjektene bestått i å prioritere tre undersøkende prosjekter gjennom året som også skulle ha god, digital presentasjon - samt:

* Daglige digitale «snakkiser» på alt fra syklister i veibanen til flom og fraværsregler i videregående skole.
* Redaksjonell startup, Botrend, med pen vekst og nye annonseflater.
* Gjøre debatt og meninger synlige på nettavis.
* Ny app med varsler der lokalavisen nå snakker rett til brukere ved hendelser, og der brukerne kan velge feeder (sveip) også med lokalt innhold fra eksterne, lokale kilder man ønsker å følge. Og ellers motta algoritmestyrte nyheter etter preferanser for eksempelvis sport eller politikk.
* Samt egne, digitale tjenester til fremoverlente og (herlig) krevende innbyggere i Asker og Bærum - som promilleloggen, egen statistikkbank om A&B, tapt og funnet, veimeldinger og billettsalg til lokal sport.

Budstikka har et eget regelverk for etikk, som på noen områder er strengere enn VVP. Dette gjelder for eksempel krav til foreldresamtykke for mindreårige som uttaler seg i konfliktsaker.

I 2016 hadde avisen tre klager til PFU. Den ene var fra mannen som kappet naboens hus i to i Asker, der ble det ingen fellelse.
De andre to sakene er ikke avklart ennå. Èn klage gjaldt lenking til kommersielle sider fra Botrend-magasinet (tekstreklame-påstand) og avgjøres først i mars 2017 - da PFU ble usikker på hva man var i ferd med å sette som prinsipp for lenking, i diskusjonen i februar 2017.
  Men den store prøven for pressetisk fokus i egen journalistikk, kom i form av tragisk barnedød i Valdres som ble kjent 3.januar 2016.
Det døde barnet var fra Lommedalen i Bærum. Både mor og datter og mors familie er bosatt lokalt. Det var også andre barn og familier, som opplevde å få skyldpekefinger mot seg i norsk offentlighet, første uken av januar 2016.
   PFU-klagen ble sendt på vegne av mor etter dokumentet i lokalavisen: "Da Lommedalen mistet en av sine". Dette er en sak Budstikkas redaktør har brukt mye tid på gjennom hele 2016, etter at en 13-åring ble funnet død av avmagring (og antagelig nedkjøling, ifølge tiltalen) på en hytte i Valdres.
5.januar 2016 ble det en "offentlig sannhet" i norske riksmedier at "mobbing i skolen" var tragediens bakgrunn, basert på mors utsagn da hun ble siktet kort tid etter datterens død.
  Budstikkas dokument medførte pressetisk debatt i regi av Oslo redaktørforening, skup 2017 og en påfølgende initiativrett-klage fra NP-generalsekretæren mot en rekke norske medier, også Budstikka (levert 2017).

Disse klagene omkring barn i mediene og "Lex Lommedalen" vil først bli behandlet i april 2017. Det vil bli en viktig drøfting av hensynet til barn i mediene - når voksne i en presset og vond situasjon angriper andre barn offentlig for å være årsak til sykdom og senere død.
Budstikka forsøkte å bruke Vær Varsom-plakaten som nyttig veileder for dokumentet om Lommedalen-saken, og mener publiseringen ligger så tett opp mot presseskikkens idealer som lokalavisen maktet. Så får PFU avgjøre om arbeidet var godt nok.

Generelt om presseetikk i Budstikka:
Redaktør anser de daglige føringene til ledere i overleveringsmøtene, det daglige "morgenmail-instituttet" til alle journalister og mandagsevalueringene i fellesskap hver uke som de viktigste styringsverktøyene.

Ansvarlig redaktør leder overleveringsmøtet hver dag selv klokken 15, og gir sine føringer for effektbruk, titler og etiske fallgruber. Diskusjoner om etiske og juridiske dilemmaer tas der, daglig.  Ansvarlig redaktør godkjenner også førstesiden hver kveld klokken 19, før trykk. Alle egensaker skal også leses av minst ett par øyne til (vaktsjef eller redaksjonssjef), etter levering fra reporter. Slik forebygges de fleste grove feil. For hendelsesjournalistikken på nett, må bevisstheten holdes oppe hos betrodde medarbeidere kontinuerlig, da det der ikke alltid er tid til å lese flere ganger: nyhetene må ut uten unødig opphold, noen ganger. Etisk bevissthet forsøkes å holdes høyt oppe gjennom diskusjoner i egne frontmøter, men også deltagelse i avisens evalueringer og overleveringsmøter, jevnlig. 

Budstikka er restriktiv med identifisering i kriminalsaker, utfra det syn at lokalavisen er aller nærmest og tar aller mest hensyn til uskyldig tredjepart, spesielt når lovovertredere har barn.

Ellers er det Budstikkas mål å være åpen og redelig i journalistikken, og alltid slippe ulike syn til.
Begår vi feil, skal disse rettes opp og beklages. For eksempel slik: http://www.budstikka.no/arne-vigeland/nyheter/nesoya/budstikka-retter-feil-i-artikler-om-uthus-riving/s/5-55-258751

Over tid er det vår tro at leseren legger merke til at man kan stole på lokalavisen. Feil som noen ganger vil forekomme, vil bli rettet.