Det vesentlige i GDs journalistikk er det som gir våre lesere større innsikt i samfunnet rundt seg og i eget liv, det som gir framtidstro, det som gir identitet og det som gir forandring der urett begås. GDs enkle visjon er å gjøre livet bedre for alle som bor i avisas nedslagsfelt.

I 2016 har vi gjort det gjennom kritiske og avslørende nyhetssaker som har skapt stor oppmerksomhet lokalt og nasjonalt og ført til endringer.

Vi har gjort det gjennom reportasjeserier med søkelys på lokale og regionale problemstillinger.

Vi har gjort det gjennom fire daglige lokalsider som speiler hverdagslivet til de som bor i nedslagsfeltet.

Og vi har gjort det gjennom 605 lederartikler og 320 egenproduserte kommentarer som har satt dagsorden i samfunnsdebatten.

Vi har også gjort det gjennom tusentalls innlegg på nett og papir fra leserne.

En av årets store avsløringer var historien om Gerd Thordis Dyrud (88). I juni 2015 oppnevnte Fylkesmannen i Oppland verge for den eldre damen. Ti måneder senere var kontoen hennes tom, huset tømt og hagen rasert. Fylkesmannen meddelte påtalemyndighetene at han var svært fornøyd med vergens jobb. Den opprivende historien skapte enormt engasjement og fokus på vergemåls-ordningen.  Historien handler om storsamfunnets svik mot de svake. Saken er ennå ikke avsluttet.

Reportasjen:
I ti måneder var Gerd Thordis (88) under vergemål: Ble ribbet for alt

Nyhetsartikkel:
Fylkesmannen ber politiet og Statens sivilrettsforvaltning granske vergesaken

Kommentar:
«...skal sikre verdighet og integritet»

Øystein Veisten i Gausdal har mer enn godt nok syn til å kjøre bil, ifølge sin lege. Men han ser ikke godt nok for Fylkeslegen. Historien avslørte hvordan et stivbeint byråkrati, et firkantet regelverk og uklare regler for synstesting rammer eldre. GDs nyhetssak endte med at Fylkeslegen reiste til Veisten med blomster og førerkort. Den førte også til en mengde henvendelser fra andre i samme situasjon, og avslørte hvordan eldre mennesker utsettes for tilfeldigheter og diskriminering. I GD ga det flere nyhetsartikler, kommentarer og omfattende debatt.

Nyhetsartikkel:
Godkjent syn ikke godt nok for Fylkesmannen

Nyhetsartikkel:
Fylkesmannen måtte gi Øystein lappen tilbake

Mens de fleste offentlige instanser har fjernet gullkantede feriegoder for ansatte over 60 år, så er fylkeskommunen i oppland med sine 2.000 ansatte fortsatt raus med ferieuker til sine seniorer. På det meste kan ansatte over 60 år ta ut ti ukers ferie med lønn. Samme ordning gjelder for ansatte i Lesja kommune. At GD satte fokus på den oppsiktsvekkende ordningen skapte ny debatt om frynsegoder for offentlig ansatte.

Nyhetsartikkel:
– Seniorfri rene frynsegoder til liten nytte

En av årets viktigste kulturpolitiske saker var ansettelsen av ny leder for Den Norske Filmskole. En stilling som er viktig for utviklingen av både høgskolen, det norske filmmiljø og Lillehammer. GD kunne avsløre stor intern uro rundt den sittende lederen. Det skapte en åpen debatt som fikk direkte betydning for ansettelsen og prosessen rundt den.

Les mer:
– Gjerdrum må lære seg forskjellen mellom fiksjon og fakta

Lillehammer arrangerte ungdoms-OL 2016.  GD ga ut et omfattende OL-bilag der et eksklusivt intervju med kronprins Håkon var en av hovedsakene. I en seks siders reportasje satte vi søkelys på kampen om OL og de prinsipielle sidene rundt et OL med stort prestasjonsfokus for denne aldersgruppen. Vi satte også søkelys på «restene etter OL» med blant annet reportasjer fra Sotsji. Under Ol hadde vi bred dekning i alle kanaler av den store suksessen dette ble, men også kritiske reportasjer om ungdom som ble «kommandert» ut i løypene for å skape stemning. En 17 år gammel ungdom ble hyret inn som daglig blogger under lekene. Hans bidrag skapte debatt – blant annet hans innlegg med overskriften «Boikott Ungdoms-OL».  I oppfølgingen av ungdoms-OL har et framtid nytt OL stått sentralt i nyhetsartikler, kommentarer og debatt.

Afghanske Abdulvahab Ziay har bodd 13 år i Norge. Han har etablert seg med jobb og familie i Lillehammer-distriktet. Som lyv fra klar himmel kom beskjeden om at han må ut av landet. GD fortalte historien – som resulterte i et enormt lokalt engasjement med fakkeltog og støtteaksjoner for familien. GD har også satt søkelys på flere andre flyktnings- og integreringssaker – blant annet Lillehammerprosjektet som sysselsetter kvinner (flere analfabeter) i demensomsorgen,  Mostafa som lærer andre flyktninger norsk og Goran Minic som mistet sine kjære i krigen på Balkan og i dag er badevakt i byen. Saker som bidar til integrering og kulturforståelse. 

Les mer:
Fortvilet far i Lillehammer må ut etter 14 år i Norge

Kampen for ny E6 har stått sentralt for GD og alle som bor i Lillehammer og Gudbrandsdalen gjennom mange år. Åpning av ny E6-strekning i Gudbrandsdalen ble møtt med jubel, men også med det faktum at en tur fra Otta til Oslo og tilbake vil koste 732 kroner i bomavgifter.

Spesial:
E6-magasin

En ung kvinne valgte å offentliggjøre navnet på tre sexdømte lokale menn på sin Facebookside. Saken skapte sterke reaksjoner. GD satte søkelys på problemstillingene rundt bruken av sosiale medier.

Gudbrandsdalen og utkant-Norge trues av befolkningsnedgang. GD satte gjennom en omfattende reportasjeserie søkelys på dem som ikke er helt A4 og som ikke finner seg til rette i bygdemiljøene. De flytter ut. GD stilte spørsmålet: Er det en sammenheng mellom manglende åpenhet for alt som er annerledes og det faktum at bygdene trues av befolkningsnedgang? Gjennom serien møtte vi mennesker som av ulike grunner skiller seg ut, og som har sterke synspunkter på det å føle seg utstøtt.

Les mer:
– Vi har ikke råd til å jage folk vekk

Panel-debatt:
"Kan den siste som forlater Gudbrandsdalen slå av lyset?"

Da flyktningtjenesten i Lom og Skjåk spurte om de kunne komme på besøk til Nissegården i Lom med en gruppe flyktninger var svaret – i skriftlig form – et klart nei.    Eierne påberopte seg en demokratisk rett til ikke å ta imot flyktninger.  GD avslørte saken som også vakte nasjonal interesse og debatt. Likestillings- og diskrimineringsombudet gikk hardt ut mot Nissegården som etter hvert snudde om i saken og valgte å åpne portene for alle hudfarger.

Nyhetsartikkel:
Vil ikke ha flyktninger på besøk

Nyhetsartikkel:
Diskrimineringsombudet ber Nissegården om forklaring

Nyhetsartikkel:
Nissegården ønsker flyktninger velkommen

Nyresjuke Knut Aspehol på Dombås fortalte historien om sin lange slitsomme reise til behandling på Lillehammer. Han stilte spørsmål om hvorfor han ikke kunne få behandling på det lokalmedisinske senteret på Otta. Det manglet utstyr og personell. Knuts historie i GD satte fart i planene for det lokalmedisinske senteret. Etter kort tid var tilbudet etablert på Otta, og Knuts liv totalt forandret. 

Nyhetsartikkel:
Her er det for dyrt å behandle Knut

Gjennom hele 2016 har GD vært nyhetsledende på en rekke store politiske regionale saker. Ikke minst gjelder dette innen tema som sykehus-utbygging, ny E6, dobbelt jernbanespor, et nytt OL til Lillehammer-regionen, utbygging av nye hytteområder, landbruk og næringsutvikling.

Gjennom fire daglige lokalsider – rundt 1.200 sider gjennom året – er GD opptatt av å fange også de helt lokale sakene. Sakene om barnehager på tur, forretninger som etablerer seg, kommunale vedtak, nye arbeidsplasser i et snekkerfirma, søknader om byggeløyve og så videre speiler hverdagslivet til de som bor i dekningsområdet. Lokalsidene bidrar også til å sikre geografisk spredning og dekning. Vi vet at disse sidene er de mest populære i avisa.  Hendelser som ikke når opp i det store nyhetsbildet er ofte de sakene som er viktigst i livet for dem de berører.  Vi skal være tett på folk og deres liv. Lokalsidene er den beste garanti for å lykkes med det.  Vi skal også fortelle hva som skjer fra dag til dag i hver eneste grend i by og dal. Det gjør vi gjennom en daglig aktivitetskalender for hele regionen.

GD har en egen kommentar- og debattavdeling som bidrar med rundt 1.000 ledere og kommentarer i løpet av året. I tillegg bidrar også andre medarbeidere med kommentarer og analyser. Ofte kommentarer knyttet direkte til nyhetsartikler/referater/reportasjer. Vi ønsker å utvikle det vi kaller kommentasje-formen der spesielt referatet settes inn i kommentar/analyse-formen. Der referatet/nyhetsartikkelen blir satt i perspektiv og sammenheng.

Vi ser at den gode kommentar også er blant vårt mest leste innhold på digitale plattformer. Det kan som eksempel nevnes at kommentaren «Så fremmed er døden» har levd sitt liv på våre nettsider og i sosiale medier i fem år! Kommentaren dukker opp igjen flere ganger hvert år, og er nå lest av flere hundre tusen. Også i 2016 ligger en rekke kommentar-artikler på topp blant vårt mest leste innhold. En eller flere kommentarer ligger på topp-ti listene hver måned i 2016.

Kommentarene deles mye i sosiale medier og skaper engasjerte debatter både i papiravisa, nettavisa og i sosiale medier. Leserne/brukerne av sosiale medier deler kommentaren for å fortelle «hvem jeg er».  Dess mer «håndskrevet» en kommentar er, dess større gjennomslag og leserkrets.  Vi ser også at våre kommentarer brukes som illustrasjoner – og utgangspunkt – for seminarer og foredrag.

Kommentar og kommentasje vil utvilsomt bli et viktig satsingsområde også framover.

Gjennom en seks siders reportasje satte vi søkelys på forholdet mellom Mjøsbyene Lillehammer, Hamar og Gjøvik. Hva skiller byene, og hva er likheter? Hvilke utfordringer står de foran? Handler det om konkurranse mellom byene, eller handler det om å utfylle hverandre? Hvilken profil ønsker de tre byene å skape? Var blant de spørsmål som ble stilt til befolkning, politikere og ulike fagmiljøer.

Les reportasjen:
Vender de Lillehammer ryggen?

Historien om psykisk utviklingshemmede Hilde Henriksen  (56) og Randi Espås (67) er historien om en søster som tar seg av sin lillesøster gjennom et helt liv.  Det er en historie om omsorg, varme og søskenkjærlighet.  Og det er en historie som rører oss, og gir livet nye perspektiver. Uten å bli sosialpornografi, ble det en av årets viktigste og mest leste feature-artikler.  Det samme ble historien om brødrene Eide Pedersen i Lillehammer. Om Morten som konkurrerer i verdenstoppen i langrenn og Bjørn som går et skirenn i året. På Beitostølen. Der konkurrerer han først og fremst mot seg selv – med lillebror Morten som ledsager. Gleden av å gå på ski – og å være sammen – har de felles. For Terje Harald Bergh er også livet fint. Han er blitt 70 år, har to utedasser, tre sykler, mange gode venner og en hel by som er glad i han. Historien om en gutt som vokste opp på barnehjem og som har hatt et liv langt utenfor A4.

Les reportasjene:
Hele livet med lillesøster Hilde
Brødre i sporet
– Har du utedass?

Mange gårder i Gudbrandsdalen er uten lys i vinduene. For GD er det viktig å fortelle realitetene om fraflytting og nedleggelse av gårdsbruk. Men det er enda viktigere å fortelle historiene om dem som ser mulighetene, som våger å satse en framtid der andre har gitt opp. Julia Cheney fra England og Aksel Vibe fra Murudalen tok sjansen. De kjøpte nedleggingsbruket Nigard Romsås i Brekkomsbygda, og har tro på et liv som gardbrukere og hovslagere. Med 70 mål dyrket mark, 3000 mål utmark, seter, fiskeretter, andelshytte og skoning av hester vil de skape seg en framtid og bidra til lys i flere vinduer i Brekkom.

Les reportasjen:
De fikk drømmen oppfylt i Brekkom

Turisme av alle typer er en av pillarene for Lillehammer og Gudbrandsdalen. GD følger utviklingen av hytteområder, hoteller, severdigheter og nye opplevelsestilbud tett. I kontrast til køene på verdens høyeste fjell, har stillheten i Jotunheimen blitt gjenoppdaget av fotturister og eventyrere fra hele verden.   GDs sitrende bilder, video og tekst fra det som etter hvert er blitt den berømte Høgruta har hatt internasjonal spredning og bidratt til ytterligere fokus på Norges flotteste alpine landskap. 

Les reportasjen:
Høgruta tar turismen til nye høyder

Middelaldergården Sandbu i Vågå er en av landets mest spektakulære eiendommer. I 2016 ble gården solgt av en stiftelse til den kjente kunstneren Kjell Erik Killi Olsen. GD har hatt søkelys på salget og bruken av den unike gårdseiendommen. Et av de mange kulturminner i Gudbrandsdalen som gjør dalføret unikt. Bevaring og bruk av slike eiendommer er avgjørende for å videreføre dalens kultur og tradisjoner, og for å utvikle kulturbaserte næringer.

Les også:
– Jeg har Sandbu bare på lån i min tid

Kuriøst, men likevel grunn til å ta på fullt alvor: Foreningen for Anonyme Overspisere. Den ganske ukjente historien om mennesker som er besatt av mat. Den minst kjente, men mest utbredte, formen for spiseforstyrrelser.  – Jeg eter for å dempe følelser, sier et av intervjuobjektene i en sak som handler om å møte utfordringer gjennom å stå sammen og hjelpe hverandre.

Les reportasjen:
Besatt av matlyst

I frisørstolen sitter 18-åringen Joakim Gildset Styve. Han utfordrer samfunnets A4-oppfatning. Det er ikke smart når du søker jobb som lærling. Lærer og rådgiver Ivar Rokseth kvier seg ikke for å ta den ubehagelige samtalen med sine elever: - Vi må ta i bruk noen ubehagelige virkemidler, sier Rokseth som gjerne plasserer sine elever i frisørstolen og gjennomfører den totale makeover. Han mener det er nødvendig å ta et oppgjør med elevers holdning til hvordan de ser ut og framstår. Og slik skapte han den store debatten om hvilke krav vi skal sette til andres utseende, og om vi kan forlange større aksept for stil og utseende. 

Les reportasjen:
Læreren: – Klipp deg for å få jobb, Joachim

Gjennom 2015 og 2016 har GD gjennomført en omfattende prosess med sikte på å utvikle journalistikken generelt og papiravisa spesielt. Målet har vært å skape en ny avis i en ny tid. En avis som viser at papiret fortsatt har livets rett. Som en av landets få lokalt eide dagsaviser har GD likevel behov for tilknytning til et av konsernene når det gjelder IT drift og digital utvikling. Dette har tvunget fram andre løsninger enn de vi primært ønsket oss når det gjelder nytt design for papiravisa. For å sikre en rasjonell produksjon vil vi i løpet av 2017 ta i bruk de designmaler/geometrier som Amedias aviser bruker. Vi må legge vekk våre opprinnelige planer. Målet er likevel å ta med flere av elementene fra vår egen prosess over i Amedias verden.

I en «ny» avis ønsker vi å skape større ulikhet mellom papirproduktet og de digitale produkter. Et tydeligere skille mellom dybde og hendelse. Vårt utgangspunkt er løftene vi har gitt våre lesere. Leserløftene er rasjonelle løfter som sier hva GD skal gjøre for å møte lesernes forventninger. Vi har lovet at vi skal være best på det som skjer i vår region – fra fotballcup til flom. Vi skal belyse betingelsene for våre liv og sette saker på dagsorden. Vi skal forklare hvordan vi lever her, og tiden vi lever i. Vi skal løfte frem lokale prestasjoner innenfor arbeidsliv, sport, kultur og foreningsliv. Alt skal bidra til å bygge en felles identitet for en region som strekker seg fra Mjøsbrua i sør til tre fylkesgrenser i nord og vest. I GDs store dekningsområde er utfordringen å være lokal i det regionale og regional i det lokale. Et godt bilde på dekningsområdet er å snu kartet den andre vegen. Da tilsvarer dekningsområdet avstanden mellom Lillehammer og Fredrikstad eller Tønsberg.

GD var tidlig ute med å lansere betalt innhold på nett. Vi lyktes svært godt med å gjøre våre abonnenter til digitale brukere. Pr i dag har rundt 20.000 registrert seg som såkalte AiD-brukere. Av disse er ca 15.000 registrerte abonnenter, mens øvrige er husstandsmedlemmer.

GD var imidlertid sent ute med å tilby rene digitale abonnement. Dette ble lansert i februar/mars 2016. Vi har nå ca 2.500 rene digitale abonnenter, hvorav 500 også får papiravisen fredag og lørdag. Se for øvrig avsnittet om mål og prioriteringer. Vår utfordring ligger i å øke den digitale markedsandelen i nedslagsfeltet. Likeledes å søke etter nye markeder og lesergrupper. En av våre store satsinger framover vil være hyttemarkedet. Regionen har snart like mange deltidsboere som fastboende. Vi ser dette som et stort potensielt lesermarked.

Ansvarlig redaktør, politisk redaktør og noen av avisas journalister har gjennom året deltatt som foredragsholdere og/eller debatt- og møteledere i ulike sammenhenger. Innenfor gitte rammer og forutsetninger er dette viktig synliggjøring av GD.

GD har tradisjonelt en meget sterk markedsposisjon i nedslagsfeltet. Vi har i dag en samlet daglig leserdekning på 70 prosent i Lillehammer og Gudbrandsdalen. Den daglige digitale dekningen er på rundt 40 prosent. Her ligger GDs største utfordring og muligheter. Den digitale andelen bør rimelig raskt godt over 50 prosent og på sikt på nivå med den samlete leserdekningen. Dette krever økt digital analyse-, innholds- og utviklingskompetanse.  

I likhet med de fleste medievirksomheter i Norge er også GD rammet av innskrenkninger og nedskjæringer gjennom de siste årene. I 2016 er redaksjonen ytterligere nedbemannet. Fra 2008 til utgangen av 2016 er antall redaksjonelle årsverk redusert fra 47 til 29. Samtidig er forventningen og kravet til døgnkontinuerlig nyhetsformidling sterkere enn noen gang. Dette innebærer store utfordringer. Støttefunksjoner og ledelse er skåret ned til et minimum, turnuser er lagt om, deadlines er endret og i stadig større grad handler det om å måtte prioritere. Daglig er det titalls arrangementer i dekningsområdet som gjerne skulle vært omtalt. Daglig er det tema som skulle vært belyst. Daglig er det hendelser som hadde fortjent oppmerksomhet. Så er virkeligheten at redaksjonen må prioritere – ut fra det som til enhver tid framstår som viktigst og som berører flest lesere.

I blant må vi erkjenne at vi prioriterer feil. Alle mediehus snakker varmt om bruker-medvirkning, - at leserne bidrar med bilder og innsendte artikler. I den ideelle verden ønsker også GD mer av dette, og det finnes et potensiale som ikke er godt nok utnyttet her. Vi ser lesernes engasjement blant annet gjennom innsending av bilder til nettsiden. Hver måned kommer det inn rundt 2.000 bilder fra lesernes opplevelser og hverdagsliv. Utfordringen er å finne en form som gjør det enkelt for leserne å bidra, og enkelt for redaksjonen å utnytte bidragene.